De tør ikke si hvordan de egentlig har det

Jeg hørte på radioen at de på Røde Kors sin alarmtelefon har snakket med ungdom hele påsken.
Ungdom som strever og har det tungt.
Ungdom som sier de mest av alt vil prate med foreldrene sine, men at de ikke våger i frykt for å skuffe dem ved at de ikke har det så bra.

De fleste av oss voksne mener at ungdommene våre kan komme til oss uansett hva det er.
De fleste forteller det ofte til sine unge, kjære også.
Samtidig er det nok med dette som mye annet:

Ungdommene våre gjør nok oftere som vi handler enn som vi sier.

Damen fra Røde Kors oppfordret oss foreldre til å skape rom for ungdommen hvor det er lov å fortelle hvordan de har det. Jeg istemmer og vil legge til at vi foreldre også bør være gode rollemodeller i å våge fortelle ungdommene våre når vi selv ikke har det så bra. I det kan vi være med å vise at livet rommer alle farger. At det er normalt å ha det tungt i perioder. At det er like naturlig å fortelle om det som går tungt som å fortelle om det som går i gleden.
For snakker vi ikke om det … hvordan skal våre barn og unge vite det naturlige i det da?
Hvordan skal de vite at det ikke er bare dem i hele verden som har det tungt som dem?

Jeg tror ikke oppskriften er så komplisert.
Det har de kloke og vakre ungdommene lært meg.
Jeg tror at det de mest av alt ønsker er å bli lyttet til, sett, gitt rom til å fortelle sine egen opplevelser, bli respektert for det de tenker og få bekreftelse på at de er like verdifulle og unike uansett.

Kanskje har vi voksne en litt for stor tendens til å skulle fikse alt med en gang, men jeg tror det er en god oppskrift å virkelig lytte først.
Og bekrefte opplevelsen de har etterpå.
Fikse kan vi hjelpe til med i neste runde.

Så ja til et samfunn der vi våger å dele mer ærlig om hvordan livet i sannhet er.
For kjære ungdommer:
Vi er her.
Er det ikke en forelder kan det være en tante, en bestefar eller noen på skolen.
Og vi blir ikke skuffet.
Vi blir bare enda mer glad i dere.
Og vi vil så gjerne lytte når dere har noe på hjertet.

Marianne ❤

10411980_10154288325250093_1303138705964181069_n

SKAM

Jeg har sett, blitt forklart, pratet og reflektert.
Jeg har fått bekreftet mye, forstått mer og lært mest.
Jeg har speilet SKAM i ungdomsmiljøet jeg selv er heldig å få møte i jobb, og jeg er sikker i min sak:

SKAM er viktig!

SKAM er riktig og relevant for både de unge -og oss som vil forstå hvordan ungdom har det, tenker og påvirkes av krav, forventinger og miljø. Tross at ulikheten mellom by og land er en relevant faktor. SKAM er viktig!

Jeg fryder meg over flotte, reflekterte og troverdige forbilder som disse hovedpersonene er for dagens unge jenter.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte ettersom episodene gikk:

JA, jenter!
Lytt jenter!!

Våg å stå for meningene og verdiene deres og våg å si det
-uansett hvem mottakeren er.
Lytt til rådene disse kloke jentene gir og vit at de er sanne og viktige.
Du er vakker og bra nok akkurat som du er.
Bry dere om hverandre og våg å si det.
Tør å være deg selv -tross at ikke alle andre er like.
Dra på legevakta sammen når det trengs, og gå aldri på fest alene.
Ha det gøy, lek og kos dere, men stol på magefølelsen deres.
Og til slutt håper jeg dere vil love meg en ting:
Ikke bær det vonde og tunge alene. Fortell det til en venn du stoler på.

Og vit…ikke alle (jeg håper egentlig ingen) er så skrullete og tullete som helserådgiveren på «Nissen».
Vi er mange som er her når dere trenger noen andre enn venner å lufte utfordringene dere møter med. Forhåpentligvis ser vi dere på en mye mer respektfull og god måte enn henne. Og tror du ikke vi kan hjelpe?
Test oss ut 🙂
Det er verdt å prøve.

Og for all del: fortsett se på SKAM.

13329626_10157072691940093_1134929252_n

Marianne ❤
– som synes valg av navn på serien er tankevekkende…

Kjære sterke, modige, unge sjel

Jeg leser blogger du leser og skriver, hører følelser du beskriver, tørker tårer du gråter og lytter til kamper du kjemper.  Jeg ser hvor sterkt du ønsker, vil og lengter etter å mestre, klare, vinne, seire alt. Seire det perfekte resultat, kropp, karakterer, venner og status. Jeg ser masken du limer fast hver dag for ikke å vise det sårbare og skjøre som skjuler seg der inne i hjerte ditt. Alt du tror kun du alene kjenner, føler og bærer av dårlig selvbilde, lav selvtillit, stress, uro og press.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Du er ikke alene.

Rundt deg finnes utallige mennesker som hver dag klistrer på den samme masken som du gjør. Unge og voksne som kjemper indre stormfulle kamper de ikke vil vise noen andre enn de aller nærmeste. Det er et godt forsvar å ikke blottlegge seg for verden, men jeg er redd alle maskene lar deg tro du er alene om å ha det slik du har det. Jeg er redd du da ikke ser at alle liv er fylt av alle farger og at det ikke kun er du som tidvis blir sliten, usikker, redd og skjør.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Vit at du har endeløs verdi.

Jeg drømmer om at du kan se deg selv med øynene til oss som vet hvordan det er å skulle strekke til på alle kanter. Vi som vet at det blir bedre, at det går over, at du klarer dette. Vi som vet at det er strevsomt å være ung og skulle klare alt, og som vet du må øve deg på å si nei. Vi har vært der selv. Hør oss når vi sier at du er mer enn bra nok  -også når du ikke mestrer alt. Ta inn i hjertet ditt våre dype ønsker om at du skal se hvor vakker, flott, unik, enestående og verdifull du er.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Se sannhet om deg selv i øynene til den du er trygg på.
Du er så mye mer enn du aner.
Senk skuldrene, pust dypt og våg å tro den lyse sannheten om deg selv.

DSC07551

Marianne ❤