Kvelden da kjærlighetstepper av tente lys dekker kirkegårdene

Ingen kveld er så nær og stemningsfull etter at mørket har lagt seg som den siste søndagen i oktober. Kvelden da hver en kirkegård er dekket av kjærlighetstepper med tente lys til minne om alle de som fyller hjerter med sorg og savn.

Som diakon har jeg fått møte mennesker i sorg og krise som har gitt meg en innsikt i ulike sørgerom ingen bøker kunne lært meg. Jeg ser hvor redde vi er for å si noe galt eller gjøre noe dumt i møte med den som sørger, men kanskje er det ikke vanskeligere enn at vi våger å se hverandre. Oppriktig.

Jeg trenger trygge hender å holde i og øyne som gir rom for smerten jeg helst vil skjule for verden.

Jeg trenger tid og tålmodighet til å rydde og sortere, mimre og gråte her inne i sørgerommet mitt. Rommet jeg noen dager trenger å være lenge i, mens andre dager holder det at jeg titter innom. Noen dager har jeg kontroll over sorgens utrykk i meg, andre dager overvelder den meg totalt. Kanskje uten at jeg vet hvorfor. Da trenger jeg hjerter som forstår og ord som makter å være der jeg er.

Jeg trenger ikke overøsende råd om hvordan jeg kan gå videre og bort fra sorgen som fyller meg. Jeg trenger noen som våger å hvile i at jeg skal finne veien videre, og som samtidig forstår at jeg trenger å vite at jeg ikke er alene.

Jeg trenger trygghet på at noen finnes der for meg -helt til sjelens tårehav har stilnet og striper av lys kommer til synet igjen. Og om du spør meg hvordan jeg har det og jeg begynner å gråter, så er det ikke farlig. Jeg vet det er vondt å se en du er glad i sørger, men det er ikke farlig. Jeg trenger bare at du ser meg.

Slik jeg er nå.

Der jeg er nå

Jeg håper du spesielt denne helgen vil våg å se de du kjenner som er med å tenne lysene som fyller kirkegårdene med kjærlighetstepper. Kanskje tenner du et lys selv? Se da på alle lysene rundt deg og vit at du ikke er alene.

Marianne ❤

Om dager som skulle vise seg å forandret livet for alltid…

I de aller fleste menneskeliv finnes dager som fester seg i sjelen, og hver gang denne datoen står skrevet på kalenderen skjer det noe i hjertets dyp. Det kan være gode opplevelser, sterke opplevelser, smertefulle erfaringer, tap, sorg eller kanskje ren glede som har skapt disse merkedagene. Noen ganger var dagene delt med andre få eller et stort fellesskap, men oftest er vi nok alene om disse erfaringene. Alene om alle tanker og følelser som rommes i minnene som forblir en stille, men sterk melodi i oss.

Har du slike dager? Da livet forandret seg for alltid? Da du lærte noe, opplevde noe, fikk noe eller mistet noe som gjorde at du aldri mer ble helt den samme. I dag er en slik dag for meg. Innholdet i den ligger for dypt i sjelen til at minnene kan deles, men jeg tenker på betydningen av å være bevisst hva slike dager kan gjøre med oss. For vi er mange som eier slike dager i vår historie.

Vi er mange og vi er ulike. Noen har bestemte ritualer de må gjøre disse dagene -lys som må tennes eller brev som må leses, bilder som må sees eller sanger som må lyttes til. Noen kan prate og fortelle om minner som ble skapt disse merkedagene, mens andre bærer hemmeligheten som en skatt en kun deler med noen få nære. Noen er bevisst stormen som herjer i hjertet slike dager, mens andre blir overrumplet hver gang. Jeg tror på symbolhandlinger. De er med å synliggjør det usynlige. Med på å vise det vi ikke kan si med ord. Med på at vi kan gjøre noe i hva som kan kjennes som maktesløshet. 

I tillegg til ritualer har jeg erfart den gode betydningen av at det finnes mennesker som kjenner vår historie. Noen som vet om de dager da vi endret oss som mennesker. For mennesker som forstår hva slike dager gjør med deg kan være med å gi livet ditt en dypere dimensjon av trygghet. Noen som vet hvorfor det er så viktig å tenne det lyset den dagen, eller som forstår hvorfor tårene sitter så løst. Noen du kan si en del av sannheten til i visshet om at resten av sannheten er kjent -selv uten et eneste ord. Noen som ser deg og vil deg vel fordi de vet hva historien om denne merkedagen inneholder. Alt dette kan ha betydning for hvordan det er å være deg på slike merkedager, for ingen annen enn du kan kjenne hva hjertet trenger når det stormer der inne.

Noen erfaringer forandrer oss som mennesker.  Noen erfaringer endrer vårt syn på livet. Noen erfaringer krever ufattelig mye av oss, men kanskje gjør oss litt klokere, mer takknemlige, mer skjøre og samtidig sterkere. Noen erfaringer viser oss store hemmeligheter om livet og vil for alltid ligge dypt i vår sjel. Noen dager skulle man så gjerne vært for uten, men samtidig kan vi kjenne dyp takknemlighet for hva vi fikk -på tross av dem.

For det ER en sannhet… noen dager forandre virkelig livet for alltid…

10749936_370380693116820_2694762483515178241_o

Marianne ❤