DU MIN PERLE

Hun strakte armene ut med hender formet som en skål omsluttet av trygghet, og en perle ble forsiktig lagt i hennes hender. Varmen fra dens skjønnhet fylte hver minste lille krok av alt hun var, og mens hun beundret det vakre hun var gitt hørte hun en røst som sa: Jeg gir deg denne i eie. Den rommer det sjelen din trenger, og du skal verne om den og passe på den så all dens varme og skjønnhet får skinne.
Hun la perlen varsomt ved hjertet og gjorde alt hun kunne for å holde den trygg og blank og sterk.

Røsten hun hørte viste seg å tale sannhet, for ingen hadde noen gang gitt henne følelsen av å være verdsatt og betydningsfull som nærheten av denne vakre perle.

Jeg tror vi har alle har himmelsendte perler i våre liv –gitt oss for å verne om og passe på. Noen er skinnende blanke fra første stund, mens andre må stelles, pusses og gis kjærlighet med stor tålmodighet før de våger vise sin fulle skjønnhet.

Jeg fylles av takknemlighet over mine perler mens jeg skriver.
Kjenner du din perle?
Og hvem tror du ser på deg som den vakreste perlen av dem alle?

Marianne 🦋

Takknemlighetsminner

Jeg tar med takknemlighetsminnene.
De mørke lar jeg bli i igjen her.
Jeg velger håpet for de blanke dager.
Så mange muligheter til å velge riktig.
Så mange fallgruber for å velge feil.

Må dagene bringe med seg det fokuset du ønsker.
Og de dager det ikke lar seg gjøre…
Jeg synes du skal velge håpet.

Med fokus på lyset blir det lysere.
Med troen på håpet blir det klarere.
Med ønske om endring blir du sterkere.

Takk for alt dere har lest, gitt, delt og lært meg dette året.
Jeg tar med meg takknemlighetsminnene.
Når jeg teller er de ganske så mange.

Marianne ❤

 

Om snehvite lokker og en skattekiste fylt av fargerike minner

Vi deler en hverdagstund over en kopp varm kaffe, og solen maler en stripe av lys på bordet i mellom oss. Hennes kropp er ikke den samme som den en gang var. Ryggen er ikke like rak og håret er blitt farget snehvitt.

De snehvite lokker som etter en latterbølge blir plassert bak øret av en hånd som beveger seg i rolige rytmer. En hånd som har båret så mye. For skattekisten av minner er fylt av diamanter i alle farger, og det er i ydmyk takknemlighet jeg får lytte til historier om lyse dager og mørke netter fra livet som ligger der bak.
Så renner en tåre fra de varme øynene som så tydelig viser at sjelen er den samme, tross at kroppen ikke lengre er like lett å danse med.
Tåren finner vei nedover kinnet i mønster som livets stier har tegnet i ansiktet. Lette stier som er vandret og tunge fjell som er beseiret.
Og mens vi deler undring, latter og tårer  kjenner jeg den samme følelsen som slike hellige stunder alltid gir: takknemligheten for påminnelsen om at vi alle er så mye mer enn hva øyet kan se ved første blikk.

Så takker jeg for det jeg har fått, og vandrer videre ut i hverdagen -litt rikere, litt mer takknemlig, og med en bønn i hjertet om at vi stadig streber etter å se hverandres sannhet.

Marianne ❤

De kritthvite toppers sang

Omringet av hvite topper under en krystallblå himmel ble tankene klare som solens sølvlyse skinn.  Hjertet sang takk av glede, og sammen med takkesangen hørtes rytmen av tanken på alle som ikke eier kroppens frihet til å bære en hit.  Dermed tonet takkesangen enda høyere, og dens ekko fylte hver en krok av den snedekte dalen.  Mens skiene lagde spor i de urørte, snødekte flater hørtes lovordet som aldri glemmes:  Takknemlighet og glede skal alltid tone høyt i sjelen når kroppen kan føre en hit opp til de kritthvite toppers sang.

Det er ingen selvfølge å få oppleve dette…det er vi mange som vet.

God påske, kjære dere.

Marianne ❤

20150330_152003

20150330_152015

Om dager som skulle vise seg å forandret livet for alltid…

I de aller fleste menneskeliv finnes dager som fester seg i sjelen, og hver gang denne datoen står skrevet på kalenderen skjer det noe i hjertets dyp. Det kan være gode opplevelser, sterke opplevelser, smertefulle erfaringer, tap, sorg eller kanskje ren glede som har skapt disse merkedagene. Noen ganger var dagene delt med andre få eller et stort fellesskap, men oftest er vi nok alene om disse erfaringene. Alene om alle tanker og følelser som rommes i minnene som forblir en stille, men sterk melodi i oss.

Har du slike dager? Da livet forandret seg for alltid? Da du lærte noe, opplevde noe, fikk noe eller mistet noe som gjorde at du aldri mer ble helt den samme. I dag er en slik dag for meg. Innholdet i den ligger for dypt i sjelen til at minnene kan deles, men jeg tenker på betydningen av å være bevisst hva slike dager kan gjøre med oss. For vi er mange som eier slike dager i vår historie.

Vi er mange og vi er ulike. Noen har bestemte ritualer de må gjøre disse dagene -lys som må tennes eller brev som må leses, bilder som må sees eller sanger som må lyttes til. Noen kan prate og fortelle om minner som ble skapt disse merkedagene, mens andre bærer hemmeligheten som en skatt en kun deler med noen få nære. Noen er bevisst stormen som herjer i hjertet slike dager, mens andre blir overrumplet hver gang. Jeg tror på symbolhandlinger. De er med å synliggjør det usynlige. Med på å vise det vi ikke kan si med ord. Med på at vi kan gjøre noe i hva som kan kjennes som maktesløshet. 

I tillegg til ritualer har jeg erfart den gode betydningen av at det finnes mennesker som kjenner vår historie. Noen som vet om de dager da vi endret oss som mennesker. For mennesker som forstår hva slike dager gjør med deg kan være med å gi livet ditt en dypere dimensjon av trygghet. Noen som vet hvorfor det er så viktig å tenne det lyset den dagen, eller som forstår hvorfor tårene sitter så løst. Noen du kan si en del av sannheten til i visshet om at resten av sannheten er kjent -selv uten et eneste ord. Noen som ser deg og vil deg vel fordi de vet hva historien om denne merkedagen inneholder. Alt dette kan ha betydning for hvordan det er å være deg på slike merkedager, for ingen annen enn du kan kjenne hva hjertet trenger når det stormer der inne.

Noen erfaringer forandrer oss som mennesker.  Noen erfaringer endrer vårt syn på livet. Noen erfaringer krever ufattelig mye av oss, men kanskje gjør oss litt klokere, mer takknemlige, mer skjøre og samtidig sterkere. Noen erfaringer viser oss store hemmeligheter om livet og vil for alltid ligge dypt i vår sjel. Noen dager skulle man så gjerne vært for uten, men samtidig kan vi kjenne dyp takknemlighet for hva vi fikk -på tross av dem.

For det ER en sannhet… noen dager forandre virkelig livet for alltid…

10749936_370380693116820_2694762483515178241_o

Marianne ❤

Frøken Berit

Frøken Berit var min barneskolelærer i 6 år. Hun var alt jeg kunne drømme om i en lærer. Hun elsket oss barna -og mattematikken. I matpausene leste hun «Brødrene løvehjerte» for oss helt til hun måtte ta en pause fordi hun ble så rørt. Hun tok oss med på klassetur til egen hytte, hadde verdens snilleste golden retriver og selv hadde hun de mildeste øyne du kan tenkte deg. Hun var rettferdig, leken, tydelig, dyktig og varm. Samtidig var det aller vakreste med frøken Berit at hun så oss fullt og helt for de barna vi var.

I voksen alder ble det fort tydelig for meg hvor mye frøken Berit hadde betydd for meg og min barneskoletid. For 10 år siden besøkte jeg henne, og nå 22 år etter barneskolen sender jeg fortsatt julekort til henne. Hvert år får jeg julekort tilbake. Det har vært med på å vise meg verdien i å holde kontakt med de som har vært med å forme oss til det menneskene vi har blitt.

Frøken Berit har alltid vært mitt store forbilde i hvordan å se barn og ungdom. Når jeg tenker på henne forstår jeg betydningen det kan ha å bli sett av et menneske som har en oppriktig interesse i deg. Denne betydningen er grunnen til at jeg tenker på frøken Berit hver gang det har ringt på døra mi og jeg har hatt besøk av ungdommene jeg har fått møte og følge på min vei. De ungdommene som har reist ut i den store verden, men tar seg tid til å ringe på døra mi når de er hjemme. Når de har sittet i sofaen min med kaffekoppen i hånden og jeg har fått se hvordan de utvikler seg til vakre, sterke, flotte og reflekterte unge mennesker, fylles jeg av lys og takknemlighet.

Frøken Berit viste meg hva det kan bety for et barn å bli sett av et voksent menneske -akkurat som den barnet er.
Jeg tror de aller fleste har mennesker i historien vår som har gjort en stor og positiv forskjell i livet vår.
Det er aldri for seint å sende et kort.
Eller ringe på en dør.

Marianne ❤