Lyden av håp

Solen skinner og varmer og jeg ønsker en ny fregne velkommen på min nese.
Snøen smelter og på veien synes små flekker av bar bakke. Jeg overraskes over tanken som synger at selv grusen er vakker. Vottene til barna er dryppende våte og gangen er fylt av rotete fotspormønster etter møkkete sko.

Det er noe håpsfylt.

Jeg går ut døren og møtes av en lyd jeg kjenner.
En lyd like lys og lett som toner i en vakker sonate.
Hjertet fylles umiddelbart med glede og jeg kan ikke annet enn å smile.

Det er lyden av håp.

Jeg fylles med bilder av hvitveistepper og tørre veier,
kaffekoppen som nytes på en benk i solen,
og barna som hopper tau i lette sko.

Hører du håpslydene?

Jeg vet ingen vårlyd fylt av mer håp enn vannet som danser
en
etter
en
ned fra taket
og treffer bakken.

I dag vil jeg oppfordre deg til å stopp og lytte.
Hvilke tanker fyller deg når du hører dråpenes dans?

Disse vakre, små lyder av håp.

20150109_095940

Marianne ❤

De kritthvite toppers sang

Omringet av hvite topper under en krystallblå himmel ble tankene klare som solens sølvlyse skinn.  Hjertet sang takk av glede, og sammen med takkesangen hørtes rytmen av tanken på alle som ikke eier kroppens frihet til å bære en hit.  Dermed tonet takkesangen enda høyere, og dens ekko fylte hver en krok av den snedekte dalen.  Mens skiene lagde spor i de urørte, snødekte flater hørtes lovordet som aldri glemmes:  Takknemlighet og glede skal alltid tone høyt i sjelen når kroppen kan føre en hit opp til de kritthvite toppers sang.

Det er ingen selvfølge å få oppleve dette…det er vi mange som vet.

God påske, kjære dere.

Marianne ❤

20150330_152003

20150330_152015

Påfyll for sjelen

20150109_095940

20150109_100657-2

20150109_103408

20150109_112255

20150109_112032

20150109_101304-2

Å suse avgårde på oppkjørte spor / og kjenne at solen hun varmer
Fra lyseblå himmel hun stråler så klar /  og stjerner på sneen hun danner
At dagen har gitt deg en luke av fri / så sjelen kan hvile og fylles
Og fjellet er stille og skisporet tomt / men ensomhet kan ikke kjennes
For når solen stiger så vakkert i øst / er tankene klare og varme
Og når de er klare så skimter du svar / for veien som ligger der fremme
For selv om hun, solen / ei synes hver dag
så vakkert og klart / slik som denne
Så minnes du på at med sol som med håp / det finnes selv uten å synes

Marianne ❤