SKAM

Jeg har sett, blitt forklart, pratet og reflektert.
Jeg har fått bekreftet mye, forstått mer og lært mest.
Jeg har speilet SKAM i ungdomsmiljøet jeg selv er heldig å få møte i jobb, og jeg er sikker i min sak:

SKAM er viktig!

SKAM er riktig og relevant for både de unge -og oss som vil forstå hvordan ungdom har det, tenker og påvirkes av krav, forventinger og miljø. Tross at ulikheten mellom by og land er en relevant faktor. SKAM er viktig!

Jeg fryder meg over flotte, reflekterte og troverdige forbilder som disse hovedpersonene er for dagens unge jenter.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte ettersom episodene gikk:

JA, jenter!
Lytt jenter!!

Våg å stå for meningene og verdiene deres og våg å si det
-uansett hvem mottakeren er.
Lytt til rådene disse kloke jentene gir og vit at de er sanne og viktige.
Du er vakker og bra nok akkurat som du er.
Bry dere om hverandre og våg å si det.
Tør å være deg selv -tross at ikke alle andre er like.
Dra på legevakta sammen når det trengs, og gå aldri på fest alene.
Ha det gøy, lek og kos dere, men stol på magefølelsen deres.
Og til slutt håper jeg dere vil love meg en ting:
Ikke bær det vonde og tunge alene. Fortell det til en venn du stoler på.

Og vit…ikke alle (jeg håper egentlig ingen) er så skrullete og tullete som helserådgiveren på «Nissen».
Vi er mange som er her når dere trenger noen andre enn venner å lufte utfordringene dere møter med. Forhåpentligvis ser vi dere på en mye mer respektfull og god måte enn henne. Og tror du ikke vi kan hjelpe?
Test oss ut 🙂
Det er verdt å prøve.

Og for all del: fortsett se på SKAM.

13329626_10157072691940093_1134929252_n

Marianne ❤
– som synes valg av navn på serien er tankevekkende…

Speil deg i meg, min kjære

Det eies mange sannheter om hva vi mennesker trenger for å leve gode liv.
Betydningen av trygghet, rent vann, mestringsfølelse, tørre sko
-og alt som lever der imellom.

I dag tenker jeg på hvor grunnleggende viktig det er for vår trygghet at vi har gode speil.

Ikke de speil som bekrefter eller avkrefter vårt fysiske ytre.
Heller ikke de speil som er farget av egne opplevelser av hva og hvem vi selv er.
Jeg tror ikke vi ser sannheten fullt ut da.
Jeg tror mange, som jeg, tidvis kan være selvkritisk og kjenne at følelser som dårlig samvittighet, bør -og kunne oppgaver, sammenligning og opplevelsen av å ikke strekke til kan legge et slør over speilbildet som gjør sannheten vanskelig å skimte.
Et slør jeg tror kan forvrenge speilbildet totalt.

Så la en du har kjær være speilet ditt.
Og våg du å være speilet til den du har kjær.

Jeg kjenner ofte at jeg så gjerne skulle lånt bort blikket mitt til de jeg er glad i.
Da kunne denne vakre sannheten bli klar og tydelig og slått rot i hjertene deres.
For blikket til de som har oss kjær sees uten det kravstore slør og de strenge filter.
Iallfall de som ser oss med ekte kjærlighet.

Hadde vi hatt muligheten til å se oss selv gjennom blikket til en som kjenner hjertet vårt tror jeg vi ville maktet, mestret og seiret så mye mer. Jeg tror det kunne fridd oss fra strenge tanker om alt vi ofte synes vi burde være annerledes, og når dette sannhetens blikk åpnet seg i oss kunne vi få hvile i å være akkurat den vi er.
Tenk hvilken trygghet det kunne gitt.

Speil deg i meg og se sannheten jeg ser
Se det skjønne og sterke og enestående vakre som bor der i deg

Og om vi ikke har mulighet til å låne bort blikket vårt har vi alltid mulighet til å fortelle hva vi ser. For finnes det grunn til å si noe godt om et annet mennesket er det vel egentlig ingen grunn til å la være.

Marianne ❤

 

Jeg tror på GODHETEN

Mang en tanke og mang en refleksjon har seilt innom sjelen min siden sist jeg satt her med tastaturet under fingrene. Noen tankerekker har rask streifet innom før de har forsvunnet uten å bli fullført. Andre har stoppet opp og lusket borti flere av feltene i følelsessentrene mine.

Det synes å være slik at når man har et tema man er opptatt av så ser og hører man om dette overalt hvor man ferdes.
For tiden fylles tankene mine av refleksjoner om GODHET.
Jeg tenker på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett med GODHET.
Ekte GODHET.
Fordomsfri GODHET.
Jeg tenker mye på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett av noen som har et oppriktig ønske om å se GODHETEN i oss.
Jeg tror det har stor kraft.
Kraft til lys og kraft til håp.

Jeg tenker på at Snåsamannen har funnet en dyp og hellig sannhet:
Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt. Om han har helbredelsese kraft får bli opp til hver enkelt å vurdere, men våger vi å se MED godhet og våger vi å se ETTER godheten ser vi i de aller, aller fleste tilfeller sannheten om den vi møter.

Jeg istemmer oppfordringen:
Velg godheten.
Velg lyset.
Velg håpet.

Jeg tror på GODHETEN.

Marianne ❤

— Så er jeg så takknemlig for Margreth Olin som igjen har gitt oss en film med en livsfokus-justerende kraft i seg. Noen heltinner er større enn andre. Hun er en av de jeg setter aller høyest.

image

 

Om snehvite lokker og en skattekiste fylt av fargerike minner

Vi deler en hverdagstund over en kopp varm kaffe, og solen maler en stripe av lys på bordet i mellom oss. Hennes kropp er ikke den samme som den en gang var. Ryggen er ikke like rak og håret er blitt farget snehvitt.

De snehvite lokker som etter en latterbølge blir plassert bak øret av en hånd som beveger seg i rolige rytmer. En hånd som har båret så mye. For skattekisten av minner er fylt av diamanter i alle farger, og det er i ydmyk takknemlighet jeg får lytte til historier om lyse dager og mørke netter fra livet som ligger der bak.
Så renner en tåre fra de varme øynene som så tydelig viser at sjelen er den samme, tross at kroppen ikke lengre er like lett å danse med.
Tåren finner vei nedover kinnet i mønster som livets stier har tegnet i ansiktet. Lette stier som er vandret og tunge fjell som er beseiret.
Og mens vi deler undring, latter og tårer  kjenner jeg den samme følelsen som slike hellige stunder alltid gir: takknemligheten for påminnelsen om at vi alle er så mye mer enn hva øyet kan se ved første blikk.

Så takker jeg for det jeg har fått, og vandrer videre ut i hverdagen -litt rikere, litt mer takknemlig, og med en bønn i hjertet om at vi stadig streber etter å se hverandres sannhet.

Marianne ❤