Jeg tror på en raus og åpen folkekirke

Jeg tror på kjærlighetens Gud som skapte oss alle i sitt bilde.
Han som sendte sin sønn, og med Han ga oss forbilledlige fotspor å vandre i.
Han som viste nestekjærlighet dypere enn noen annen, og trampet i vrede når menneskeverd ble krenket eller øvrigheten brukte sin neste som fotskammel for selv å rage høyere.

Jeg tror på en kirke som favner alle med nåde og tilgivelse,
nestekjærlighet og frihet,
likhet og respekt.

Jeg på kirkedører så brede at vi kan vandre inn side ved side,
der dørstokkene er revet bort av nestekjærlighetens kraft.

Jeg tror på at mine søstre og brødre i Kristus, som elsker en av samme kjønn,
har en selvsagt rett til samme plass som meg.
Jeg ser ikke forskjellen.
Vi er skapt i det samme bildet.
Av den samme Gud.
Skapt i kjærlighet.
Til kjærlighet.

Det tror jeg på.

Kirkevalget er viktig av mange grunner, men størst av alt er nok dette:
Likhet, Raushet, Åpenhet og Nestekjærlighet.

Jeg oppfordrer alle til å stemme ved kirkevalget 14. september.
Din stemme teller.
Vi trenger en kirke som gjenspeiler folket.
En raus og åpen folkekirke

20150820_085908

Marianne ♡

Våg å bringe lys til din nestes mørke

Har du opplevd at sjelen din har vært nedslitt, hjertet mørkt og tankene dine som en eneste stor, uløselig knute? At all frustasjon og fortvilelse har bygd seg opp inni ditt eget hode og hjerte så det er umulig å se hvor du skal gå?
Jeg tror alle, i større eller mindre grad, kjenner denne følelesen fra tid til annen. Noen ganger løsner knuten av seg selv, mens andre ganger virker det som om knuten har bosatt seg i vårt indre.

I ulike møter med ulike mennesker har jeg den siste uken blitt minnet om hvor raskt mørket kan oppleve tilstedeværelse av lys når man våger å dele sine tanker og følelser med en du hvile hos. En du har tillit til som tar seg tid til å lytte til dine ufiltrerte tanker.

For spør du meg er det ingenting som bringer mer lys til mørket enn forståelse, tilstedeværelse, et lyttende hjerte og to varme øyne.

Ser en seg rundt i verden er det mye sykdom, plager, press og kamper som fyller mange liv og tynger mange hjerter. Jeg tror flere enn jeg kan kjenne maktesløshetens grep i sitt indre. For hva kan man gjøre? Hva skal man si? Hvordan skal man møte de rundt en som kjemper?

Se!
Se med hjertet og gi lys. For selv om man ikke kan ta bort det som fyller den andres kamp, kan forståelse og nestekjærlighet være med å fylle den andres mørke med lys. Litt lys eller mye lys. Det kan utgjøre større forskjell enn du kanskje vet. Ingen kan se alle, men alle kan se noen.

SÅ: Våg å se, våg å vise nestekjærlighet og våg å bringe lys til din nestes mørke.

Marianne ❤