Julens kjerne

Hva er egentlig dette lyset som kom til jord, som vi synger om? Hva har det med nisser og pakker og ribbe å gjøre? I materialismens harde grep om høytiden, og forventningenes press om glansbilder av dager – tross brutte løfter og ødelagte relasjoner, tross sorg og savn og smerte. Tross at høytidsdager har en evne til å sette forstørrelsesglass på alt vi ikke makter og mestrer, alt vi ikke er og alt som ikke ble slik vi hadde ønsket – ikke i år heller. Alle gjøremål, alle tanker, alle prosesser som ikke ble bearbeidet ferdig. Alt kaos i sjelen som aldri slapp, alt…STOPP!!
Nå må vi stoppe…

20121223_214617

Har du holdt et sovende, nyfødt barn på armen?
Har du vært helt stille og kjent det lille menneskebarnet som i full tillit og trygghet hviler i armene dine?
For midt i julens kaos sitter hun der. I år, som alle andre år, sitter Maria på kne med det lille barnet på armen.

Reiser vi inn til stallen er lyset og stillheten fullkommen — om vi makter å stenge alt annet ute.
Om vi ser bort fra alt støy som lar oss miste fokuset og som gjør julen til en strevsom tid for så mange. Om vi ser inn i stallen og oppdager at der, svøpt og lagt i en krybbe, er julens kjerne. Kjærligheten. For hvilken annen kraft enn kjærligheten kunne få englene til å synge så mørkeste natten ble som klareste dagen, og verden fra den natten av fikk et varmere lys over seg.

For av alt det lille barnet kom for å vise oss, synes jeg det viktigste er dette:
Om vi ser hverandre i kjærlighet, og med kjærlighet, kan sannheten om livet og oss selv få vokse. Da kan murer falle og spirer gro, da kan kjærlighetsbånd knyttes på tross av ulikheter, og avstand mellom mennesker skape om til nærhet.
Derfor er barnet i stallen så viktig, for barnet viser oss ikke bare julens kjerne, men selve livets sannhet.

Så velsignet juletid. Til deg som gleder deg, og du som kjemper.
Til deg som nyter disse dagene, og du som gleder deg mest til at de er over.
Til deg som har dine nærmeste hos deg, og til du som kjenner at savnet etter dine nære er større en noen annen tid på året.
Til deg som er trygg, og du som frykter. Til deg som kjenner ro, og til deg som stresser.
Må julen få handle om det den er ment til:

Om lyset som kom til jord.
Om livets kjerne.

Om kjærligheten.

Marianne ❤