Ordenes berøringskraft

I dag er det stille i huset og kaffekoppen nytes.
I tankene lekes det med ord. Det er en av mine favoritt sysselsettinger når livet står på pause og tiden er bare min.
Det ordet som er mest lekent i dag er «berøre». Det er som om det turner og svinger seg i leken runddans foran alle de andre ordene som også vil være med. Det er nok fordi jeg ble berørt av ord i går. Berørt av ordets kraft. I et kåseri fylt av kloke, morsomme, sanne refleksjoner om ordenes berøringskraft, ble det skapt mange ord til ettertanke.

Har du tenkt på det at du har mulighet til å berøre med ordene dine?
Har du tenkt på hvordan noen ord styrker og andre skader.
Noen ord gir håp og andre gjør at en mister motet.
Hvordan noen ord gir trygghet og andre gi usikkerhet.
Noen ord gir lys og andre skaper mørke.
Har du tenkt på hvilken mulighet du har til å kunne styrke et medmenneske med ordene dine og samtidig hvor lett det er å bryte et menneske ned om du ikke tenker gjennom kraften ordene kan ha?

Ord kan gjøre sjeler lyse, men kan også mørklegge de varmeste hjerter.
Ord kan vekke håpet bak flommer av tårer, men også gjøre indre, blikkstille hav stormfulle.
Ord kan kjennes som om sildrende bekker av lys renner inn i sjelens skjulte rom om de blir sagt i kjærlighet, men de samme bekkene kan fylles av gjørme om orden blir sagt i hat.
Ord er mektige, vakre, sterke og har mer kraft enn du aner.
Både de ord du gir andre, men også de ord du gir deg selv.

Oppfordringen er derfor: Våg å gå ut og berør med ord. Berør med styrkende, håpefulle, trygge og lyse ord.

Marianne ❤

2015-10-12 12.24.51

Om å samle på gyllende øyeblikk

DSC05871

Jeg har visst blitt en samler. En samler av gyllende øyeblikk. I påsken fant jeg et stort og vakkert et jeg vil dele med dere. Med ski på beina sto jeg på toppen av et fjell en grytidlig morgen. Mørket hadde gradvis endret seg til lysere toner og hele skaperverket hadde dirret før hun skulle åpenbare sollyset. Omgitt av stillhet ble himmelen purpurrød før den varme, gule solen viste seg for oss. Synet var ubeskrivelig vakkert. Jeg tror tiden må ha stoppet, for alt sank inn og lyset fylte hver krok i kroppens kjerne.  Lite er så vakkert og så fylt av håp som en soloppganger. Jeg skal fortsette å samle. Både de store og de små gyllende øyeblikk. Jeg fortsetter gjerne å dele dem med dere. Kanskje vil du være med å samle? Det ligger mye å venter om man tar seg tid til å lete.

DSC05872 DSC05877 DSC05878 DSC05880 DSC05883 DSC05886 DSC05888Marianne ❤

Julens kjerne

Hva er egentlig dette lyset som kom til jord, som vi synger om? Hva har det med nisser og pakker og ribbe å gjøre? I materialismens harde grep om høytiden, og forventningenes press om glansbilder av dager – tross brutte løfter og ødelagte relasjoner, tross sorg og savn og smerte. Tross at høytidsdager har en evne til å sette forstørrelsesglass på alt vi ikke makter og mestrer, alt vi ikke er og alt som ikke ble slik vi hadde ønsket – ikke i år heller. Alle gjøremål, alle tanker, alle prosesser som ikke ble bearbeidet ferdig. Alt kaos i sjelen som aldri slapp, alt…STOPP!!
Nå må vi stoppe…

20121223_214617

Har du holdt et sovende, nyfødt barn på armen?
Har du vært helt stille og kjent det lille menneskebarnet som i full tillit og trygghet hviler i armene dine?
For midt i julens kaos sitter hun der. I år, som alle andre år, sitter Maria på kne med det lille barnet på armen.

Reiser vi inn til stallen er lyset og stillheten fullkommen — om vi makter å stenge alt annet ute.
Om vi ser bort fra alt støy som lar oss miste fokuset og som gjør julen til en strevsom tid for så mange. Om vi ser inn i stallen og oppdager at der, svøpt og lagt i en krybbe, er julens kjerne. Kjærligheten. For hvilken annen kraft enn kjærligheten kunne få englene til å synge så mørkeste natten ble som klareste dagen, og verden fra den natten av fikk et varmere lys over seg.

For av alt det lille barnet kom for å vise oss, synes jeg det viktigste er dette:
Om vi ser hverandre i kjærlighet, og med kjærlighet, kan sannheten om livet og oss selv få vokse. Da kan murer falle og spirer gro, da kan kjærlighetsbånd knyttes på tross av ulikheter, og avstand mellom mennesker skape om til nærhet.
Derfor er barnet i stallen så viktig, for barnet viser oss ikke bare julens kjerne, men selve livets sannhet.

Så velsignet juletid. Til deg som gleder deg, og du som kjemper.
Til deg som nyter disse dagene, og du som gleder deg mest til at de er over.
Til deg som har dine nærmeste hos deg, og til du som kjenner at savnet etter dine nære er større en noen annen tid på året.
Til deg som er trygg, og du som frykter. Til deg som kjenner ro, og til deg som stresser.
Må julen få handle om det den er ment til:

Om lyset som kom til jord.
Om livets kjerne.

Om kjærligheten.

Marianne ❤