Jeg tror på GODHETEN

Mang en tanke og mang en refleksjon har seilt innom sjelen min siden sist jeg satt her med tastaturet under fingrene. Noen tankerekker har rask streifet innom før de har forsvunnet uten å bli fullført. Andre har stoppet opp og lusket borti flere av feltene i følelsessentrene mine.

Det synes å være slik at når man har et tema man er opptatt av så ser og hører man om dette overalt hvor man ferdes.
For tiden fylles tankene mine av refleksjoner om GODHET.
Jeg tenker på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett med GODHET.
Ekte GODHET.
Fordomsfri GODHET.
Jeg tenker mye på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett av noen som har et oppriktig ønske om å se GODHETEN i oss.
Jeg tror det har stor kraft.
Kraft til lys og kraft til håp.

Jeg tenker på at Snåsamannen har funnet en dyp og hellig sannhet:
Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt. Om han har helbredelsese kraft får bli opp til hver enkelt å vurdere, men våger vi å se MED godhet og våger vi å se ETTER godheten ser vi i de aller, aller fleste tilfeller sannheten om den vi møter.

Jeg istemmer oppfordringen:
Velg godheten.
Velg lyset.
Velg håpet.

Jeg tror på GODHETEN.

Marianne ❤

— Så er jeg så takknemlig for Margreth Olin som igjen har gitt oss en film med en livsfokus-justerende kraft i seg. Noen heltinner er større enn andre. Hun er en av de jeg setter aller høyest.

image

 

Takknemlighetsminner

Jeg tar med takknemlighetsminnene.
De mørke lar jeg bli i igjen her.
Jeg velger håpet for de blanke dager.
Så mange muligheter til å velge riktig.
Så mange fallgruber for å velge feil.

Må dagene bringe med seg det fokuset du ønsker.
Og de dager det ikke lar seg gjøre…
Jeg synes du skal velge håpet.

Med fokus på lyset blir det lysere.
Med troen på håpet blir det klarere.
Med ønske om endring blir du sterkere.

Takk for alt dere har lest, gitt, delt og lært meg dette året.
Jeg tar med meg takknemlighetsminnene.
Når jeg teller er de ganske så mange.

Marianne ❤

 

Har du en trygg favn i livet?

Det er et bildet som stadig dukker opp i mitt indre for tiden. Bildet av en trygg favn. En trygg favn som aldri viker.

Jeg tror vi makter og tør mer om det finnes en favn vi alltid kan gå til. Et sted vi kan hvile, gråte og le i trygghet.

Jeg tror motgang blir lettere og medgang lysere om det finnes en favn vi kan søke til. Et sted vi kan fortelle filterfritt og samtidig hvile i visshet om at vi blir sett og forstått for den vi er.

Jeg tror vi vokser dypere og raskere som mennesker om det finnes en favn vi kan hvile i at aldri viker. Et sted vi kan tenke oss til når oppgaver er større enn vi tror vi mestrer, eller andre har gått strålende godt og vi er fylt av stolthet. En favn som holder om oss og ser oss med kjærlighet fordi vi er akkurat den vi er.

Jeg tror flere er og har denne trygge favnene uten å være det bevisst.
Hvem tenker du på når du leser?
Lete du etter svaret…jeg tror den trygge favnen finnes for alle -om vi våger å lete og ta imot.

Marianne ❤20150822_195729_resized

20150822_195724_resized

20150822_195754_resized

«Oppå Lauvåsen veks det minner…»

SEMPTEMBER. Hun er måneden der kveldene plutselig blir mørke og stearlinlysene dukker opp av skuffene. Måneden jeg fryser mer eller mindre hele tiden fordi kroppen ikke er vant til temperaturer under 15 grader, men dermed kjennes det også som om sola varmer bedre enn noen annen måned. September er måneden da kirkene feirer høsttakkefest, kantarellen er gylllen og bærene blant annet gjør tungen blå. Det er måneden da trærne skifter farger og skaperverket er som en symfoni av fargerklanger. September er måneden å samle inn av markens grøde –fra skog og hage, busker og trær.

Jeg vet mange er flittige, dyktige og ivrige på å høste inn. Jeg er ikke en av dem…ennå… En av mine aller kjæreste har vist meg hvor mye deilig og godt som kan høstens fra egen hage og skog, og jeg HAR latt meg inspirere. Latt meg inspirere og kjent på den yre glede av 5 kg rips fra egen busk i tillegg til eplemos fra eget epletre. Det er ikke alltid mengden som er viktigst. September er uansett måneden for å høste inn det vi trenger for å styrke oss på til vinteren, når verden er dekket av sne og vi nesten har glemt hvordan markjordbærene smakte.

Samtidig er det mer som fortjener å bli «høstet» så det kan gi videre næring. MINNENE. For om sommeren ble som man håpet på eller ikke, finnes det alltid minner man kan ta med seg inn i høstmørket. Minner -om de er små som hvitveis eller store som en reise til Italia –  kan gi oss lys og håp når høsten blir mørk og vinteren blir kald. Jeg har sanket mine. Kameraet har foreviget noen av dem, og i hjertet bor det flere.

Min oppfordring til deg er: SANK MINNER ! De minner som fikk hjertet til å smile og sjelen til å lysne. Kanskje er det ikke så lett å finne «et strå og træ dom på«, men skriv dem ned eller fremkall bildene om du har dem på film -heng dem på kjøleskapet, på badet eller legg dem i en bok på nattbordet. Dermed kan du ta dem frem når du trenger noe å styrke deg på.

Her er noen av sommerminnene jeg tar med meg videre. Jeg kjenner hvordan høstmørket med ett blir lysere og hjertet fylles av takknemligheten når jeg ser på dem.  Jeg skriver dem ut og henger dem på kjøleskapet, jeg. Om ikke tilsier erfaringen at det er så alt for lett å glemme de gyllende, små øyeblikk.

sommercollageLykke til med sankingen av minner du kan «leve lykkelig med sukker på«.

Marianne ❤