Om å kysse et sovende barn god natt

Når kvelden har vært rolig og uten stress og hun både vil pusse tenner, ta på pysj og vaske hver minste lille del av det yndige, vakre ansiktet sitt. Når du kan gå bak henne opp trappen og se de søte, små føttene bli tyngre og tyngre for hvert steg fordi kroppen hennes lengter etter sengen. Når den slitte, lille bamsen som har fulgt henne hver eneste dag siden hun var nyfødt treffer alle trappetrinn på vei opp mot soverommet. Når du har pakket henne inn under den myke dyna og ser øyelokkene hennes falle igjen før godnattsangen har nådd siste vers. Når pusten blir tyngre, armene legger seg inn under kinnet og du ser det vakreste, lille mennesket forsvinne inn i drømmeland. Når du har kysset henne på kinnet, kjent den deilige lukten som er bare hennes og hvisket kjærlighetsord inn i øret hennes før du tusler ned trappen igjen.

Det er da du kjenner du er fylt av den dypeste lykke. Det er da du må stoppe der midt i trappen og føle på takknemligheten over at du får oppleve dette og du glemmer alle kamper, alle krangler, alt stress og alt du mener du ikke får til som mamma. Det er da du må vite at det som akkurat har skjedd…det er sannheten om din dypeste lykke.

Så husker du hvor liten hun var første gang du holdt henne og kjenner at du helst vil stoppe tiden før hun blir så stor at hun reiser ut i den store verden. Det er da du står der i trappen og kjenner at lykken egentlig er ganske enkel.
At lykke er de små ting.
For lykken ER å få kysse et sovende barn god natt.

IMG_1343

Marianne ❤

http://blogglisten.no/blogg/mariannetraethaug.com/