Speil deg i meg, min kjære

Det eies mange sannheter om hva vi mennesker trenger for å leve gode liv.
Betydningen av trygghet, rent vann, mestringsfølelse, tørre sko
-og alt som lever der imellom.

I dag tenker jeg på hvor grunnleggende viktig det er for vår trygghet at vi har gode speil.

Ikke de speil som bekrefter eller avkrefter vårt fysiske ytre.
Heller ikke de speil som er farget av egne opplevelser av hva og hvem vi selv er.
Jeg tror ikke vi ser sannheten fullt ut da.
Jeg tror mange, som jeg, tidvis kan være selvkritisk og kjenne at følelser som dårlig samvittighet, bør -og kunne oppgaver, sammenligning og opplevelsen av å ikke strekke til kan legge et slør over speilbildet som gjør sannheten vanskelig å skimte.
Et slør jeg tror kan forvrenge speilbildet totalt.

Så la en du har kjær være speilet ditt.
Og våg du å være speilet til den du har kjær.

Jeg kjenner ofte at jeg så gjerne skulle lånt bort blikket mitt til de jeg er glad i.
Da kunne denne vakre sannheten bli klar og tydelig og slått rot i hjertene deres.
For blikket til de som har oss kjær sees uten det kravstore slør og de strenge filter.
Iallfall de som ser oss med ekte kjærlighet.

Hadde vi hatt muligheten til å se oss selv gjennom blikket til en som kjenner hjertet vårt tror jeg vi ville maktet, mestret og seiret så mye mer. Jeg tror det kunne fridd oss fra strenge tanker om alt vi ofte synes vi burde være annerledes, og når dette sannhetens blikk åpnet seg i oss kunne vi få hvile i å være akkurat den vi er.
Tenk hvilken trygghet det kunne gitt.

Speil deg i meg og se sannheten jeg ser
Se det skjønne og sterke og enestående vakre som bor der i deg

Og om vi ikke har mulighet til å låne bort blikket vårt har vi alltid mulighet til å fortelle hva vi ser. For finnes det grunn til å si noe godt om et annet mennesket er det vel egentlig ingen grunn til å la være.

Marianne ❤

 

Ordenes berøringskraft

I dag er det stille i huset og kaffekoppen nytes.
I tankene lekes det med ord. Det er en av mine favoritt sysselsettinger når livet står på pause og tiden er bare min.
Det ordet som er mest lekent i dag er «berøre». Det er som om det turner og svinger seg i leken runddans foran alle de andre ordene som også vil være med. Det er nok fordi jeg ble berørt av ord i går. Berørt av ordets kraft. I et kåseri fylt av kloke, morsomme, sanne refleksjoner om ordenes berøringskraft, ble det skapt mange ord til ettertanke.

Har du tenkt på det at du har mulighet til å berøre med ordene dine?
Har du tenkt på hvordan noen ord styrker og andre skader.
Noen ord gir håp og andre gjør at en mister motet.
Hvordan noen ord gir trygghet og andre gi usikkerhet.
Noen ord gir lys og andre skaper mørke.
Har du tenkt på hvilken mulighet du har til å kunne styrke et medmenneske med ordene dine og samtidig hvor lett det er å bryte et menneske ned om du ikke tenker gjennom kraften ordene kan ha?

Ord kan gjøre sjeler lyse, men kan også mørklegge de varmeste hjerter.
Ord kan vekke håpet bak flommer av tårer, men også gjøre indre, blikkstille hav stormfulle.
Ord kan kjennes som om sildrende bekker av lys renner inn i sjelens skjulte rom om de blir sagt i kjærlighet, men de samme bekkene kan fylles av gjørme om orden blir sagt i hat.
Ord er mektige, vakre, sterke og har mer kraft enn du aner.
Både de ord du gir andre, men også de ord du gir deg selv.

Oppfordringen er derfor: Våg å gå ut og berør med ord. Berør med styrkende, håpefulle, trygge og lyse ord.

Marianne ❤

2015-10-12 12.24.51