En kirke med rom for hele mennesket

Jeg jobber i en vakker bygd, i vakre kirkebygg, fylt av vakre mennesker. Jeg synes stadig å møte åpne sinn og favner for hva kirken er og rommer, men også fordommer og skepsis. Alle bilder og all historie har punkter og perioder som er dekket av  mørke farger, men i dag vil jeg løfte frem de lyse punktene. For de  lyse punktene fyller meg etter en uke med opplevelsen av å jobbe med kollegaer som drømmer og bærer visjoner om en levende kirke som ønsker å være der for og med mennesker i bygda.

Desverre opplever ikke alle at kirken er like raus og åpen, men drømmen er at kirken skal vise at hun har rom. Mange rom. Rom for barnlig glede, latter, undring og nysgjerrige øyne og føtter. Rom for de store spørsmål vi bærer og ikke alltid finner svar på. Rom for hellighet og andektighet i bønn og stillhet. Stillhet i tvil og stillhet i tro. Rom for musikk og sang som formidler glede, trøst og håp. At kirken har rom, og bærer, den bunnløse sorgen man kan kjenne når et liv har tatt slutt og vi gir det over til kjærlighetens Kilde –i håp og tro på evigheten. Rom for ulike utrykk, ulike mennesker og ulike meninger.

At kirken er ordene og kroppsspråket som forkynner Guds løfte og nestekjærlighetens oppdrag i å se hverandre med hjertet. Kirken skal være levende, åpen, raus og inkluderende og ha plass til alle som trenger henne. Og hun står der stødig og sterk om det er stille vind eller sterk storm rundt henne, eller i menneskene som fyller henne.

For kirken skal ha rom. Rom for hele mennesket. Akkurat slik mennesket i sannhet er.

Marianne ❤

Skaperverket er en katedral

DSC04488For noen år tilbake fikk jeg besøk av Jehovas vitner på døren. Det ble en interessant samtale mellom to mennesker som delte en tro, dog troen ikke hadde helt det samme innholdet. På et tidspunkt i samtalen sa min ivrige samtalepartner: «Det er så lite tro blant mennesker nå i våre dager». Der måtte jeg si meg sterkt uenig med han: «Det finnes mye tro blant mennesker i dag, men ikke mange prater om den med fremmede mennesker som ringer på døren».

I min jobb møter jeg mange mennesker med en tro som er sterk og vakker, dypt forankret i dem og er med å danne en grunnpilar i livet. Noen taler den høyt og tydelig. Andre har båret den i hjertet et helt liv uten å tale om den til noen. Noen har ordene til å forklare og beskrive hva de tror. Andre har ordløse tanker, men håndtrykk og blikk som i seg selv taler troens sannhet.

Troens uttrykk er mangfoldig og spennede, men at mennesker skal definere et annet menneske sin tro utifra hva vi  ser -det er jeg ikke enig i.
DSC04506

DSC04529

Noen kjenner at kirken er der deres tro har sin hvile, og utrykket gir samklang med det de trenger. Samtidig har ingen rett til å definerer at det finnes lite tro blant mennesker fordi om ikke kirkene er fylt til randen hver søndag. Gud finnes der vi søker han.

Nå om dagen vandrer jeg i skaperverket og kjenner hvor stor mening det gir det en klok kvinne skrev til meg en søndag morgen for noen år tilbake:

«Jeg håper dere får en flott stund i kirken. Jeg tar turtøyet på og reiser ut i min katedral.«

Skaperverket ER en katedral, og nå om dagen er det mektigere og vakrer enn på lenge. Høsten har en egen magi over seg nå når fargene endres og solen i tillegg er sterk og varm. Jeg som jobber i kirken vil svært gjerne at mennesker skal komme dit med håp om at hun er raus, inkluderende, nestekjærlig og imøtekommende. Samtidig har ingen rett til å si at troen din ikke er bra nok eller sterk nok fordi du finner Gud et annet sted enn i kirkerommet.

Vi har ulike katedraler.
For noen er det et kirkebygg.
For andre er det skaperverket.
Gud finnes der vi søker Han.

Marianne ❤

 image-17