Under regnbuens fargespill

Som speilblankt hav gjør verden ny i flatens klare gjenskinn
og sommerfuglers vinger gir oss håp om liv som vinner
gir regnbuen jeg så i kveld en dybde inn i livet
for hvem er vi å skille mellom det som Herren bringer

For engang sa vår skaper at Han for alltid er her med oss
ja, hver en dag inntil vi står der sammen for Hans hjerte
der sorg og savn og tårer ikke kjennes i vårt indre
men kjærligheten fyller alt som livets stier finner

Så fyll oss, kjære regnbue, med lovnaden du synger
at skaperen er større enn hver tvil som verden bringer
for ingen kjærlighet er større, sterkere og evig
enn den som lød da verden så det første regnbuskinnet

Og under dette fargespill er alle mennesker like
og verdet som vår skaper gir bør ingen sjel fravike
for du og jeg er bror og søster av den samme skaper
og regnbuen jeg så i kveld vil synge mens vi skaper

13555694_10157206315435093_971038665_oMarianne ❤

Lyden av håp

Solen skinner og varmer og jeg ønsker en ny fregne velkommen på min nese.
Snøen smelter og på veien synes små flekker av bar bakke. Jeg overraskes over tanken som synger at selv grusen er vakker. Vottene til barna er dryppende våte og gangen er fylt av rotete fotspormønster etter møkkete sko.

Det er noe håpsfylt.

Jeg går ut døren og møtes av en lyd jeg kjenner.
En lyd like lys og lett som toner i en vakker sonate.
Hjertet fylles umiddelbart med glede og jeg kan ikke annet enn å smile.

Det er lyden av håp.

Jeg fylles med bilder av hvitveistepper og tørre veier,
kaffekoppen som nytes på en benk i solen,
og barna som hopper tau i lette sko.

Hører du håpslydene?

Jeg vet ingen vårlyd fylt av mer håp enn vannet som danser
en
etter
en
ned fra taket
og treffer bakken.

I dag vil jeg oppfordre deg til å stopp og lytte.
Hvilke tanker fyller deg når du hører dråpenes dans?

Disse vakre, små lyder av håp.

20150109_095940

Marianne ❤

Jeg tror på GODHETEN

Mang en tanke og mang en refleksjon har seilt innom sjelen min siden sist jeg satt her med tastaturet under fingrene. Noen tankerekker har rask streifet innom før de har forsvunnet uten å bli fullført. Andre har stoppet opp og lusket borti flere av feltene i følelsessentrene mine.

Det synes å være slik at når man har et tema man er opptatt av så ser og hører man om dette overalt hvor man ferdes.
For tiden fylles tankene mine av refleksjoner om GODHET.
Jeg tenker på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett med GODHET.
Ekte GODHET.
Fordomsfri GODHET.
Jeg tenker mye på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett av noen som har et oppriktig ønske om å se GODHETEN i oss.
Jeg tror det har stor kraft.
Kraft til lys og kraft til håp.

Jeg tenker på at Snåsamannen har funnet en dyp og hellig sannhet:
Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt. Om han har helbredelsese kraft får bli opp til hver enkelt å vurdere, men våger vi å se MED godhet og våger vi å se ETTER godheten ser vi i de aller, aller fleste tilfeller sannheten om den vi møter.

Jeg istemmer oppfordringen:
Velg godheten.
Velg lyset.
Velg håpet.

Jeg tror på GODHETEN.

Marianne ❤

— Så er jeg så takknemlig for Margreth Olin som igjen har gitt oss en film med en livsfokus-justerende kraft i seg. Noen heltinner er større enn andre. Hun er en av de jeg setter aller høyest.

image

 

Takknemlighetsminner

Jeg tar med takknemlighetsminnene.
De mørke lar jeg bli i igjen her.
Jeg velger håpet for de blanke dager.
Så mange muligheter til å velge riktig.
Så mange fallgruber for å velge feil.

Må dagene bringe med seg det fokuset du ønsker.
Og de dager det ikke lar seg gjøre…
Jeg synes du skal velge håpet.

Med fokus på lyset blir det lysere.
Med troen på håpet blir det klarere.
Med ønske om endring blir du sterkere.

Takk for alt dere har lest, gitt, delt og lært meg dette året.
Jeg tar med meg takknemlighetsminnene.
Når jeg teller er de ganske så mange.

Marianne ❤

 

Jeg tror på samtalens endringskraft

Jeg tror sjelen er en gang fylt av rekker med rom.
Store rom og små rom.
Ryddige rom og rotete rom.
Lyse rom og mørke rom.
Rom med låste dører og rom med dører på vid gap.
Rom vi kjenner innholdet i og rom vi kanskje ikke har oppdaget ennå.

Jeg tror innholdet i sjelens mange rom gjør oss til de menneskene vi er.
At det som fyller de ulike rommene er grunnen til alt det gode vi er
-og alt det vi opplever som krevende og vanskelig.

Jeg tror løsningsnøkkelene til våre utfordringer ligger i rommene i sjelens lange ganger, men at vi ikke alltid makter å finne hvilket.
Jeg tror at forsoningens nøkkel kan ligge gjemt bak en dør, og frimodighetens nøkkel midt i et kaos av følelser bak en annen.

Jeg vet det er krevende, men mulig å rydde i sjelens rom.
Og jeg tror at med trygghet og tillit og ærlige samtaler kan vi finne veien frem til de skjulte nøkler som kan forløse, reparerer og styrke.

Lite er så befriende å få oppleve, for egen eller andres del, som når den riktige nøkkelen finnes til det riktige rommet  -så veien videre kan åpenbare seg.

Jeg tror på samtalens endringskraft.

Marianne ❤

Kjære russ. Kjære, vakre, lekne russ

Nå er den her!
Tiden som noen av dere helt sikkert er veldig spente på, men som de fleste av dere har gledet dere stort til. Det er nesten så jeg kan kjenne spenningen dirre i luften når jeg kjører forbi dere. Dere stolte og smilende, røde og sortkledde. Det er som om en kan kjenne alle tanker dere har tenkt og tenker, alle forventninger dere er fylt av og alle drømmer dere drømmer. Kjenne all styrken og samtidig all usikkerheten dere har for denne tiden, og ane konturene av alle store og små utfordringer som ligger der fremme og venter. Noen av dem vil skape gode minner dere vil bære med dere livet ut, og andre vil kunne gi et innblikk i en side av livet som kanskje er mer krevende enn dere trodde. Og mens jeg tenker disse tanker og nyter synet av dere, blir jeg varm i sjelen og fylles av en lang rekke håp.

Jeg håper dere vil leke og danse, smile og nyte disse ukene.
Jeg håper dere våger å være deres innerste meninger og overbevisninger.
Jeg håper dere tør å være tro mot den dere er –også om andre ikke ser ut til å mene det sammen.
Jeg håper dere tar vare på hverandre — og dere selv.
Jeg håper dere vet at vi er mange som heier på dere. Mange som vet hvor sterke, vakre, flotte og fantastiske unge mennesker dere er. Mange som vet at dere representerer gode verdier, tross at bildet som blir skap av russen i media noen ganger er negativ og nedslående. Kanskje er det av en grunn, men jeg vet at dere er så MYE mer enn det. Vi er mange som vet det. Vi er mange som er stolte av dere og mange som står her og heier på dere.

Jeg håper dere ser på oss og vet at vi er her om det kommer utfordringer det er vanskelig å løse, eller gleder dere vil dele. Vit at det finnes så mange foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og andre som står her ved deres side og er klare til å stille opp om dere trenger oss. Jeg håper dere vet, kjenner og husker det.

Men mest av alt: Husk å leke og danse, smile og nyte disse ukene. Og husk å ta vare på hverandre.

Jeg ønsker dere en god russetid.
Kjære, vakre, lekne russ.
Marianne ❤

Om å samle på gyllende øyeblikk

DSC05871

Jeg har visst blitt en samler. En samler av gyllende øyeblikk. I påsken fant jeg et stort og vakkert et jeg vil dele med dere. Med ski på beina sto jeg på toppen av et fjell en grytidlig morgen. Mørket hadde gradvis endret seg til lysere toner og hele skaperverket hadde dirret før hun skulle åpenbare sollyset. Omgitt av stillhet ble himmelen purpurrød før den varme, gule solen viste seg for oss. Synet var ubeskrivelig vakkert. Jeg tror tiden må ha stoppet, for alt sank inn og lyset fylte hver krok i kroppens kjerne.  Lite er så vakkert og så fylt av håp som en soloppganger. Jeg skal fortsette å samle. Både de store og de små gyllende øyeblikk. Jeg fortsetter gjerne å dele dem med dere. Kanskje vil du være med å samle? Det ligger mye å venter om man tar seg tid til å lete.

DSC05872 DSC05877 DSC05878 DSC05880 DSC05883 DSC05886 DSC05888Marianne ❤