Kjære sterke, modige, unge sjel

Jeg leser blogger du leser og skriver, hører følelser du beskriver, tørker tårer du gråter og lytter til kamper du kjemper.  Jeg ser hvor sterkt du ønsker, vil og lengter etter å mestre, klare, vinne, seire alt. Seire det perfekte resultat, kropp, karakterer, venner og status. Jeg ser masken du limer fast hver dag for ikke å vise det sårbare og skjøre som skjuler seg der inne i hjerte ditt. Alt du tror kun du alene kjenner, føler og bærer av dårlig selvbilde, lav selvtillit, stress, uro og press.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Du er ikke alene.

Rundt deg finnes utallige mennesker som hver dag klistrer på den samme masken som du gjør. Unge og voksne som kjemper indre stormfulle kamper de ikke vil vise noen andre enn de aller nærmeste. Det er et godt forsvar å ikke blottlegge seg for verden, men jeg er redd alle maskene lar deg tro du er alene om å ha det slik du har det. Jeg er redd du da ikke ser at alle liv er fylt av alle farger og at det ikke kun er du som tidvis blir sliten, usikker, redd og skjør.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Vit at du har endeløs verdi.

Jeg drømmer om at du kan se deg selv med øynene til oss som vet hvordan det er å skulle strekke til på alle kanter. Vi som vet at det blir bedre, at det går over, at du klarer dette. Vi som vet at det er strevsomt å være ung og skulle klare alt, og som vet du må øve deg på å si nei. Vi har vært der selv. Hør oss når vi sier at du er mer enn bra nok  -også når du ikke mestrer alt. Ta inn i hjertet ditt våre dype ønsker om at du skal se hvor vakker, flott, unik, enestående og verdifull du er.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Se sannhet om deg selv i øynene til den du er trygg på.
Du er så mye mer enn du aner.
Senk skuldrene, pust dypt og våg å tro den lyse sannheten om deg selv.

DSC07551

Marianne ❤

Kjære russ. Kjære, vakre, lekne russ

Nå er den her!
Tiden som noen av dere helt sikkert er veldig spente på, men som de fleste av dere har gledet dere stort til. Det er nesten så jeg kan kjenne spenningen dirre i luften når jeg kjører forbi dere. Dere stolte og smilende, røde og sortkledde. Det er som om en kan kjenne alle tanker dere har tenkt og tenker, alle forventninger dere er fylt av og alle drømmer dere drømmer. Kjenne all styrken og samtidig all usikkerheten dere har for denne tiden, og ane konturene av alle store og små utfordringer som ligger der fremme og venter. Noen av dem vil skape gode minner dere vil bære med dere livet ut, og andre vil kunne gi et innblikk i en side av livet som kanskje er mer krevende enn dere trodde. Og mens jeg tenker disse tanker og nyter synet av dere, blir jeg varm i sjelen og fylles av en lang rekke håp.

Jeg håper dere vil leke og danse, smile og nyte disse ukene.
Jeg håper dere våger å være deres innerste meninger og overbevisninger.
Jeg håper dere tør å være tro mot den dere er –også om andre ikke ser ut til å mene det sammen.
Jeg håper dere tar vare på hverandre — og dere selv.
Jeg håper dere vet at vi er mange som heier på dere. Mange som vet hvor sterke, vakre, flotte og fantastiske unge mennesker dere er. Mange som vet at dere representerer gode verdier, tross at bildet som blir skap av russen i media noen ganger er negativ og nedslående. Kanskje er det av en grunn, men jeg vet at dere er så MYE mer enn det. Vi er mange som vet det. Vi er mange som er stolte av dere og mange som står her og heier på dere.

Jeg håper dere ser på oss og vet at vi er her om det kommer utfordringer det er vanskelig å løse, eller gleder dere vil dele. Vit at det finnes så mange foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og andre som står her ved deres side og er klare til å stille opp om dere trenger oss. Jeg håper dere vet, kjenner og husker det.

Men mest av alt: Husk å leke og danse, smile og nyte disse ukene. Og husk å ta vare på hverandre.

Jeg ønsker dere en god russetid.
Kjære, vakre, lekne russ.
Marianne ❤

Å kunne drømme seg vekk for en liten stund

Hverdagen krever i perioder et tempo hakket raskere enn jeg egentlig ønsker.
Dager med en fart der det ikke er annet valg enn å henge på så godt en kan.
Det roer seg jo alltid etterhvert.

Samtidig får slike tider meg bestandig til å lengte.
Lengter etter stunder der sjelen er omgitt av blikkstille vann
-i trygghet, ro og stillhet.
Stunder når solen speiler seg i vannflaten og synet av det endeløst vakre gjør at man klart ser livets dybde og skjønnhet.
Stunder der sjelen finner hvile og hjerte kjenner ro…

Jeg tror jeg blir stående her og drømmer litt til før jeg går videre.
I et litt saktere tempo…

Marianne ❤

20141011_122655

20141011_122702

20141011_122722 20141011_123014

20141011_123330

20141011_123327
Med tilbakeblikk på en høstdag sammen med lillprisen min.

En kirke med rom for hele mennesket

Jeg jobber i en vakker bygd, i vakre kirkebygg, fylt av vakre mennesker. Jeg synes stadig å møte åpne sinn og favner for hva kirken er og rommer, men også fordommer og skepsis. Alle bilder og all historie har punkter og perioder som er dekket av  mørke farger, men i dag vil jeg løfte frem de lyse punktene. For de  lyse punktene fyller meg etter en uke med opplevelsen av å jobbe med kollegaer som drømmer og bærer visjoner om en levende kirke som ønsker å være der for og med mennesker i bygda.

Desverre opplever ikke alle at kirken er like raus og åpen, men drømmen er at kirken skal vise at hun har rom. Mange rom. Rom for barnlig glede, latter, undring og nysgjerrige øyne og føtter. Rom for de store spørsmål vi bærer og ikke alltid finner svar på. Rom for hellighet og andektighet i bønn og stillhet. Stillhet i tvil og stillhet i tro. Rom for musikk og sang som formidler glede, trøst og håp. At kirken har rom, og bærer, den bunnløse sorgen man kan kjenne når et liv har tatt slutt og vi gir det over til kjærlighetens Kilde –i håp og tro på evigheten. Rom for ulike utrykk, ulike mennesker og ulike meninger.

At kirken er ordene og kroppsspråket som forkynner Guds løfte og nestekjærlighetens oppdrag i å se hverandre med hjertet. Kirken skal være levende, åpen, raus og inkluderende og ha plass til alle som trenger henne. Og hun står der stødig og sterk om det er stille vind eller sterk storm rundt henne, eller i menneskene som fyller henne.

For kirken skal ha rom. Rom for hele mennesket. Akkurat slik mennesket i sannhet er.

Marianne ❤