Jeg tror på en raus og åpen folkekirke

Jeg tror på kjærlighetens Gud som skapte oss alle i sitt bilde.
Han som sendte sin sønn, og med Han ga oss forbilledlige fotspor å vandre i.
Han som viste nestekjærlighet dypere enn noen annen, og trampet i vrede når menneskeverd ble krenket eller øvrigheten brukte sin neste som fotskammel for selv å rage høyere.

Jeg tror på en kirke som favner alle med nåde og tilgivelse,
nestekjærlighet og frihet,
likhet og respekt.

Jeg på kirkedører så brede at vi kan vandre inn side ved side,
der dørstokkene er revet bort av nestekjærlighetens kraft.

Jeg tror på at mine søstre og brødre i Kristus, som elsker en av samme kjønn,
har en selvsagt rett til samme plass som meg.
Jeg ser ikke forskjellen.
Vi er skapt i det samme bildet.
Av den samme Gud.
Skapt i kjærlighet.
Til kjærlighet.

Det tror jeg på.

Kirkevalget er viktig av mange grunner, men størst av alt er nok dette:
Likhet, Raushet, Åpenhet og Nestekjærlighet.

Jeg oppfordrer alle til å stemme ved kirkevalget 14. september.
Din stemme teller.
Vi trenger en kirke som gjenspeiler folket.
En raus og åpen folkekirke

20150820_085908

Marianne ♡

En kirke med rom for hele mennesket

Jeg jobber i en vakker bygd, i vakre kirkebygg, fylt av vakre mennesker. Jeg synes stadig å møte åpne sinn og favner for hva kirken er og rommer, men også fordommer og skepsis. Alle bilder og all historie har punkter og perioder som er dekket av  mørke farger, men i dag vil jeg løfte frem de lyse punktene. For de  lyse punktene fyller meg etter en uke med opplevelsen av å jobbe med kollegaer som drømmer og bærer visjoner om en levende kirke som ønsker å være der for og med mennesker i bygda.

Desverre opplever ikke alle at kirken er like raus og åpen, men drømmen er at kirken skal vise at hun har rom. Mange rom. Rom for barnlig glede, latter, undring og nysgjerrige øyne og føtter. Rom for de store spørsmål vi bærer og ikke alltid finner svar på. Rom for hellighet og andektighet i bønn og stillhet. Stillhet i tvil og stillhet i tro. Rom for musikk og sang som formidler glede, trøst og håp. At kirken har rom, og bærer, den bunnløse sorgen man kan kjenne når et liv har tatt slutt og vi gir det over til kjærlighetens Kilde –i håp og tro på evigheten. Rom for ulike utrykk, ulike mennesker og ulike meninger.

At kirken er ordene og kroppsspråket som forkynner Guds løfte og nestekjærlighetens oppdrag i å se hverandre med hjertet. Kirken skal være levende, åpen, raus og inkluderende og ha plass til alle som trenger henne. Og hun står der stødig og sterk om det er stille vind eller sterk storm rundt henne, eller i menneskene som fyller henne.

For kirken skal ha rom. Rom for hele mennesket. Akkurat slik mennesket i sannhet er.

Marianne ❤