Å se gamle menneskers vakre sannhet

Tirsdag var Lillehammer kirke fullsatt for å feire en mann og en komponist som ble 100 år . 100 år skulle feires med delte toner han i løpet av livet hadde skapt. Da konserten skulle starte reiste en fullsatt kirke seg og applausen fulgte en gamle mannen, med korte skritt og kroket rygg, opp hele det lange kirkegulvet. Det var en flott kveld, og jeg har tenkt på det å være gammel…

Ser du meg

Ser du alle de drømmer jeg engang bar, men som årenes løp har latt falme?
Ser du piken med svaiende kjole i vind, hun som ventet på han hun fikk eie?
Ser du dagene da jeg var sikker og sterk, og ryggen var rak, fylt av stolthet?
Ser du tårer jeg gråt og sorger jeg bar, som jeg skjuler i hjertets lengsel?

Ser du rynker i panne og rynker rundt munn som er vitner om latter og uro?
Ser du bakenfor kroppen som eldes hver dag, at jeg bærer på skjulte skatter?
Skjulte skatter om levd liv jeg gjerne vil gi, om du tar deg tid og vil se.
Se forbi denne aldrende, skjøre fasade, bakom rynker og masker og blikk.

Du må huske å være tålmodig, min venn, for du vet at jeg tross alt er gammel.
Jeg er gammel og trenger mer ro og mer tid for å finne tilbake til henne.
Finne henne som inne i hjertet mitt bor, hun som sang og som danset og levde.
Levde livet som bærer på tusener spor, spor som gjerne vil deles og minnes.

Og når minnene deles så hjelp meg å se at jeg nå ikke makter det samme.
Hjelpe meg skjønne det som gjør meg utrygg og redd når jeg der ute i verden vandrer.
Når jeg vandrer og trenge en støttende arm, tross at kroppen står oppreist alene.
Hjelp meg varmsomt å se at jeg nå ikke er hun jeg var, men at hun finnes her inne.

Se du meg, hele meg, når du møter mitt blikk, og se henne som finnes der inne.

Marianne ❤

Frøken Berit

Frøken Berit var min barneskolelærer i 6 år. Hun var alt jeg kunne drømme om i en lærer. Hun elsket oss barna -og mattematikken. I matpausene leste hun «Brødrene løvehjerte» for oss helt til hun måtte ta en pause fordi hun ble så rørt. Hun tok oss med på klassetur til egen hytte, hadde verdens snilleste golden retriver og selv hadde hun de mildeste øyne du kan tenkte deg. Hun var rettferdig, leken, tydelig, dyktig og varm. Samtidig var det aller vakreste med frøken Berit at hun så oss fullt og helt for de barna vi var.

I voksen alder ble det fort tydelig for meg hvor mye frøken Berit hadde betydd for meg og min barneskoletid. For 10 år siden besøkte jeg henne, og nå 22 år etter barneskolen sender jeg fortsatt julekort til henne. Hvert år får jeg julekort tilbake. Det har vært med på å vise meg verdien i å holde kontakt med de som har vært med å forme oss til det menneskene vi har blitt.

Frøken Berit har alltid vært mitt store forbilde i hvordan å se barn og ungdom. Når jeg tenker på henne forstår jeg betydningen det kan ha å bli sett av et menneske som har en oppriktig interesse i deg. Denne betydningen er grunnen til at jeg tenker på frøken Berit hver gang det har ringt på døra mi og jeg har hatt besøk av ungdommene jeg har fått møte og følge på min vei. De ungdommene som har reist ut i den store verden, men tar seg tid til å ringe på døra mi når de er hjemme. Når de har sittet i sofaen min med kaffekoppen i hånden og jeg har fått se hvordan de utvikler seg til vakre, sterke, flotte og reflekterte unge mennesker, fylles jeg av lys og takknemlighet.

Frøken Berit viste meg hva det kan bety for et barn å bli sett av et voksent menneske -akkurat som den barnet er.
Jeg tror de aller fleste har mennesker i historien vår som har gjort en stor og positiv forskjell i livet vår.
Det er aldri for seint å sende et kort.
Eller ringe på en dør.

Marianne ❤