Frøken Berit

Frøken Berit var min barneskolelærer i 6 år. Hun var alt jeg kunne drømme om i en lærer. Hun elsket oss barna -og mattematikken. I matpausene leste hun «Brødrene løvehjerte» for oss helt til hun måtte ta en pause fordi hun ble så rørt. Hun tok oss med på klassetur til egen hytte, hadde verdens snilleste golden retriver og selv hadde hun de mildeste øyne du kan tenkte deg. Hun var rettferdig, leken, tydelig, dyktig og varm. Samtidig var det aller vakreste med frøken Berit at hun så oss fullt og helt for de barna vi var.

I voksen alder ble det fort tydelig for meg hvor mye frøken Berit hadde betydd for meg og min barneskoletid. For 10 år siden besøkte jeg henne, og nå 22 år etter barneskolen sender jeg fortsatt julekort til henne. Hvert år får jeg julekort tilbake. Det har vært med på å vise meg verdien i å holde kontakt med de som har vært med å forme oss til det menneskene vi har blitt.

Frøken Berit har alltid vært mitt store forbilde i hvordan å se barn og ungdom. Når jeg tenker på henne forstår jeg betydningen det kan ha å bli sett av et menneske som har en oppriktig interesse i deg. Denne betydningen er grunnen til at jeg tenker på frøken Berit hver gang det har ringt på døra mi og jeg har hatt besøk av ungdommene jeg har fått møte og følge på min vei. De ungdommene som har reist ut i den store verden, men tar seg tid til å ringe på døra mi når de er hjemme. Når de har sittet i sofaen min med kaffekoppen i hånden og jeg har fått se hvordan de utvikler seg til vakre, sterke, flotte og reflekterte unge mennesker, fylles jeg av lys og takknemlighet.

Frøken Berit viste meg hva det kan bety for et barn å bli sett av et voksent menneske -akkurat som den barnet er.
Jeg tror de aller fleste har mennesker i historien vår som har gjort en stor og positiv forskjell i livet vår.
Det er aldri for seint å sende et kort.
Eller ringe på en dør.

Marianne ❤