Speil deg i meg, min kjære

Det eies mange sannheter om hva vi mennesker trenger for å leve gode liv.
Betydningen av trygghet, rent vann, mestringsfølelse, tørre sko
-og alt som lever der imellom.

I dag tenker jeg på hvor grunnleggende viktig det er for vår trygghet at vi har gode speil.

Ikke de speil som bekrefter eller avkrefter vårt fysiske ytre.
Heller ikke de speil som er farget av egne opplevelser av hva og hvem vi selv er.
Jeg tror ikke vi ser sannheten fullt ut da.
Jeg tror mange, som jeg, tidvis kan være selvkritisk og kjenne at følelser som dårlig samvittighet, bør -og kunne oppgaver, sammenligning og opplevelsen av å ikke strekke til kan legge et slør over speilbildet som gjør sannheten vanskelig å skimte.
Et slør jeg tror kan forvrenge speilbildet totalt.

Så la en du har kjær være speilet ditt.
Og våg du å være speilet til den du har kjær.

Jeg kjenner ofte at jeg så gjerne skulle lånt bort blikket mitt til de jeg er glad i.
Da kunne denne vakre sannheten bli klar og tydelig og slått rot i hjertene deres.
For blikket til de som har oss kjær sees uten det kravstore slør og de strenge filter.
Iallfall de som ser oss med ekte kjærlighet.

Hadde vi hatt muligheten til å se oss selv gjennom blikket til en som kjenner hjertet vårt tror jeg vi ville maktet, mestret og seiret så mye mer. Jeg tror det kunne fridd oss fra strenge tanker om alt vi ofte synes vi burde være annerledes, og når dette sannhetens blikk åpnet seg i oss kunne vi få hvile i å være akkurat den vi er.
Tenk hvilken trygghet det kunne gitt.

Speil deg i meg og se sannheten jeg ser
Se det skjønne og sterke og enestående vakre som bor der i deg

Og om vi ikke har mulighet til å låne bort blikket vårt har vi alltid mulighet til å fortelle hva vi ser. For finnes det grunn til å si noe godt om et annet mennesket er det vel egentlig ingen grunn til å la være.

Marianne ❤

 

Jeg tror på GODHETEN

Mang en tanke og mang en refleksjon har seilt innom sjelen min siden sist jeg satt her med tastaturet under fingrene. Noen tankerekker har rask streifet innom før de har forsvunnet uten å bli fullført. Andre har stoppet opp og lusket borti flere av feltene i følelsessentrene mine.

Det synes å være slik at når man har et tema man er opptatt av så ser og hører man om dette overalt hvor man ferdes.
For tiden fylles tankene mine av refleksjoner om GODHET.
Jeg tenker på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett med GODHET.
Ekte GODHET.
Fordomsfri GODHET.
Jeg tenker mye på hva som skjer med oss mennesker når vi blir sett av noen som har et oppriktig ønske om å se GODHETEN i oss.
Jeg tror det har stor kraft.
Kraft til lys og kraft til håp.

Jeg tenker på at Snåsamannen har funnet en dyp og hellig sannhet:
Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt. Om han har helbredelsese kraft får bli opp til hver enkelt å vurdere, men våger vi å se MED godhet og våger vi å se ETTER godheten ser vi i de aller, aller fleste tilfeller sannheten om den vi møter.

Jeg istemmer oppfordringen:
Velg godheten.
Velg lyset.
Velg håpet.

Jeg tror på GODHETEN.

Marianne ❤

— Så er jeg så takknemlig for Margreth Olin som igjen har gitt oss en film med en livsfokus-justerende kraft i seg. Noen heltinner er større enn andre. Hun er en av de jeg setter aller høyest.

image

 

På torsdag bygde jeg et isslott på kjøkkenet

Jeg om min unge og vakre venn fant en haug hvite gardiner, lyslenker, tau og sikkerhetsnåler før vi nøt leken -i yr begeistring. Det skulle være barnebursdag, og hva bedre kunne vi lage enn et isslott over spisebordet.

Jeg er ikke god på å leke. Jeg ender som regel opp med å rydde lekene isteden. Jeg er nok dårlig på å slippe klokkeslett og gjøremål og bare forsvinne inn i lekens tidløse verden. I julen, derimot, fant jeg klokkeslettfrie dager. Dager hvor vi bygde fyrtårn i lego, perlet fargesprakende perlekroner, la puzzelspill og tegnet prestasjonsfrie tegninger. Det minnet meg på at leken har en samlende og begeistringsfull virkning på et felleskap.

Vi må nok aldri slutte å leke. Ikke om vi er 20 og vil stelle med dukker, 30 og vil bygge isslott på kjøkkenet, 40 og lage teselskap i dukkestuen, 50 og vil ansiktsmales, 60 og vil lære stå på hender, 70 og vil kjøre fort på sykkel, 80 og vil tegne fargerike sommerfugler, 90 og vil bygge legohus eller 100 og vil hoppe på trampoline. Vi trenger rom hvor vi kan få slippe verdens forventninger og fornuft. Hva bedre enn  å forsvinne inn i den bekymringsløse lekeverden?

På torsdag bygde jeg et isslott på kjøkkenet. Det er det morsomste jeg har gjort på lenge. Jeg må nok leke mer og fylle livet med flere klokkeslettfrie dager. Ofte er det trygt og forutsigbart å være voksen og «gammel», men noen ganger…noen ganger er det befriende lyst og energisk å får være et lekende barn.

Marianne ❤

12510012_1792127447681508_704792262_o

Takknemlighetsminner

Jeg tar med takknemlighetsminnene.
De mørke lar jeg bli i igjen her.
Jeg velger håpet for de blanke dager.
Så mange muligheter til å velge riktig.
Så mange fallgruber for å velge feil.

Må dagene bringe med seg det fokuset du ønsker.
Og de dager det ikke lar seg gjøre…
Jeg synes du skal velge håpet.

Med fokus på lyset blir det lysere.
Med troen på håpet blir det klarere.
Med ønske om endring blir du sterkere.

Takk for alt dere har lest, gitt, delt og lært meg dette året.
Jeg tar med meg takknemlighetsminnene.
Når jeg teller er de ganske så mange.

Marianne ❤

 

#Sprekjærlighet

Noe av det beste med desember er julemusikken, og hvert år er det nye strofer som røre strenger dypt i sjelen og slår rot i hjertet mitt.

«Det var ikke plass hos de travle. Det var ikke plass til oss to.»

Det er som om setningen fylles med all sannhet om verdens mørke.
Fylles av alt det vonde som prøver å hindre menneskelys i å slå rot.

Det kjennes som om verden er for travel. For opptatt av seg og sitt eget. For selvsentrert om egen overbevisning og lykke at vi ikke evner å høre at det er mennesker lik oss selv som banke på våre dører.

Den gangen for over 2000 år siden var det en ung jente som bar på Han som var lyset selv. I dag er det så mange, mange flere vi travle ikke har plass til. Alle flyktninger som ber oss dele litt av vår overflod og plass. Alle barn som lengter etter trygghet og ro i sin mørke høytid. Alle ensomme som synes det beste med juletiden er når den er over. Alle fattige, kalde, triste, utslitte sjeler som står der utenfor døren vår.
Men alt for mange av oss…vi er for travle.
Vi ser dem ikke. Vi vil ikke. Vi har nok med vårt eget.

Greit nok det, men om vi ikke kan se våre medmennesker med hjertet nå i juletiden…når skal vi gjøre det da?

Jeg tror det er kun en ting som hjelper mot verdens mørke: #Sprekjærlighet
Se. Gi. Del. Klem. Smil.
Skulle det være det ikke hjelper…spre ENDA mer.
Vi må ikke bli så travel at vi glemmer kjernen:

K J Æ R L I G H E T E N ❤

DSC07616

Marianne ❤

La øyeblikket være tilstrekkelig

De aller fleste mennesker har et iboende ønske om å løfte andre opp om en som står en nær faller. De aller fleste mennesker er gode på å gi ord og tanker som gjør så den andre kan reise seg raskt igjen. Det er en vakker og viktig evne. Kanskje kunne vi vært modigere til å ligge litt nede sammen med den som har falt før vi prøver å reise dem opp, men å ville sin neste sterk har uansett stor verdi.

Har du vært der at du har falt og dine kjære har gitt deg gode ord og tanker for å hjelpe deg videre? Har du kjent at ordene og tankene har gitt deg styrke og varme, men at noen setninger gjør så indre knuter løsner?

«La øyeblikket være tilstrekkelig».

I perioder av livet kan vi støte på utfordringer som gjør at alt stopper i kort eller lenger tid. Perioder som gjør at vi må prioritere annerledes i uvisshet om når vi kan vandre videre slik vi pleide. Kanskje må vi også lære oss å vandre på en ny måte. I slike perioder tror jeg vi fort kan bruke mye energi på tanken om hva andre tror og tenker om valg vi tar. Jeg tror vi kan bruke alt for mye energi på å tenke hva mennesker mener om at vi makter å løse en oppgaven, men ikke en annen. Kanskje kunne vi ønske at alle visste om den indre kampen vi kjemper slik at hver og en forsto akkurat hvorfor vi gjør de prioriteringene vi gjør.

«La øyeblikket være tilstrekkelig».

Tro at du kjenner deg selv. Speil deg i de som vet om utfordringen du står i. Legg til side alle de som kanskje misforstår prioriteringene dine, så lenge du selv vet at akkurat NÅ må det være AKKKURAT slik.

Jeg vet at det ikke er lett, men…
Senk skuldrene.
Pust dypt.
Det går bra.

«La øyeblikket være tilstrekkelig».

 

Marianne ❤

 

 

Kjære sterke, modige, unge sjel

Jeg leser blogger du leser og skriver, hører følelser du beskriver, tørker tårer du gråter og lytter til kamper du kjemper.  Jeg ser hvor sterkt du ønsker, vil og lengter etter å mestre, klare, vinne, seire alt. Seire det perfekte resultat, kropp, karakterer, venner og status. Jeg ser masken du limer fast hver dag for ikke å vise det sårbare og skjøre som skjuler seg der inne i hjerte ditt. Alt du tror kun du alene kjenner, føler og bærer av dårlig selvbilde, lav selvtillit, stress, uro og press.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Du er ikke alene.

Rundt deg finnes utallige mennesker som hver dag klistrer på den samme masken som du gjør. Unge og voksne som kjemper indre stormfulle kamper de ikke vil vise noen andre enn de aller nærmeste. Det er et godt forsvar å ikke blottlegge seg for verden, men jeg er redd alle maskene lar deg tro du er alene om å ha det slik du har det. Jeg er redd du da ikke ser at alle liv er fylt av alle farger og at det ikke kun er du som tidvis blir sliten, usikker, redd og skjør.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Vit at du har endeløs verdi.

Jeg drømmer om at du kan se deg selv med øynene til oss som vet hvordan det er å skulle strekke til på alle kanter. Vi som vet at det blir bedre, at det går over, at du klarer dette. Vi som vet at det er strevsomt å være ung og skulle klare alt, og som vet du må øve deg på å si nei. Vi har vært der selv. Hør oss når vi sier at du er mer enn bra nok  -også når du ikke mestrer alt. Ta inn i hjertet ditt våre dype ønsker om at du skal se hvor vakker, flott, unik, enestående og verdifull du er.

Kjære sterke, modige, unge sjel:
Se sannhet om deg selv i øynene til den du er trygg på.
Du er så mye mer enn du aner.
Senk skuldrene, pust dypt og våg å tro den lyse sannheten om deg selv.

DSC07551

Marianne ❤