På torsdag bygde jeg et isslott på kjøkkenet

Jeg om min unge og vakre venn fant en haug hvite gardiner, lyslenker, tau og sikkerhetsnåler før vi nøt leken -i yr begeistring. Det skulle være barnebursdag, og hva bedre kunne vi lage enn et isslott over spisebordet.

Jeg er ikke god på å leke. Jeg ender som regel opp med å rydde lekene isteden. Jeg er nok dårlig på å slippe klokkeslett og gjøremål og bare forsvinne inn i lekens tidløse verden. I julen, derimot, fant jeg klokkeslettfrie dager. Dager hvor vi bygde fyrtårn i lego, perlet fargesprakende perlekroner, la puzzelspill og tegnet prestasjonsfrie tegninger. Det minnet meg på at leken har en samlende og begeistringsfull virkning på et felleskap.

Vi må nok aldri slutte å leke. Ikke om vi er 20 og vil stelle med dukker, 30 og vil bygge isslott på kjøkkenet, 40 og lage teselskap i dukkestuen, 50 og vil ansiktsmales, 60 og vil lære stå på hender, 70 og vil kjøre fort på sykkel, 80 og vil tegne fargerike sommerfugler, 90 og vil bygge legohus eller 100 og vil hoppe på trampoline. Vi trenger rom hvor vi kan få slippe verdens forventninger og fornuft. Hva bedre enn  å forsvinne inn i den bekymringsløse lekeverden?

På torsdag bygde jeg et isslott på kjøkkenet. Det er det morsomste jeg har gjort på lenge. Jeg må nok leke mer og fylle livet med flere klokkeslettfrie dager. Ofte er det trygt og forutsigbart å være voksen og «gammel», men noen ganger…noen ganger er det befriende lyst og energisk å får være et lekende barn.

Marianne ❤

12510012_1792127447681508_704792262_o

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s