Babysang ER en sann glede

I morgen er første gang på babysangkurs nummer 14 siden jeg startet for 7 år siden, og  jeg blir stadig spurt om jeg begynner å bli lei. De kan ikke ha vært med på babysang de som spør om det. Selv om opplegget er likt fra gang til gang er babyene nye og mødrene det samme (vel…nesten, noen har vært med både en og to og tre ganger –med nye barn).

Erfaringen tilsier at det i morgen kommer en stor gjeng med søte, små babyer. Babyer som kommer sammen med flotte, gode mødre (eller fedre) som er fylt av forventning og spenning. Vi kommer ti å sette oss i ring og min trofaste hånddukke Bolla pinnsvin skal hilse på hver og en. Babyene vil sitte på mammas fang med store, undrende øyne og lure på hvem i all verden denne damen med en ulldott på armen er. Så begynner vi å synge, og de små får høre den vakreste stemmen de kjenner -mammas stemme. Mødrene kommer deretter til å reise seg, musikken vil danse ut av høytalerne, og over babyene vil det sveve blå og grønne stoff mens vi synger «stor bølge, liten bølge». Noen kommer til å like det godt, andre det rake motsatte. Deretter vil mødrene ta babyene på armen og danse til både rolige og raske rytmer. Så, når vi nærmer oss slutten av sangstunden,  blir de små lagt på teppet og rolig musikk vil fylle rommet. Ingen kommer til å prate, for vi skal være helt stille sammen. Lyset vil bli senket og over barna vil det blåses såpebobler -som synes å være det mest fascinerende en liten baby kan se.

De første gangene vil babyene være helt stille og undrende, men ettersom ukene går vil smilene bli større, deltagerne mer ivrige og bevegelsene i armer og bein mer energisk når musikken danser inn i ørene deres.

Og jeg…jeg kommer til å nyte det.

Nyte synet av små, vakre sjeler som så tydelig påvirkes av musikken.
Nyte synet av mødre som ser på barna sine med den største kjærlighet.
Nyte når de forsvinner fra denne verden og blikket mellom den lille og mor er så varmt og sterkt at tårene presser på.
Nyte når babyene rister på hodet i takt med musikker.
Nyte når babyene kommer krabbende for å hjelpe meg med trommen og hele ansiktet lyser opp og varmer hver minste lille krok i rommet.

Når jeg i tillegg alltid får låne en liten sjarmenrende skatt og får bli kjent med sterke, vakre, usikre, kreative, morsomme, blyge, utadvente og flotte mødre med fokus fullt og helt på den de elsker høyest av alt…hvordan kan jeg bli lei det? Bedre avslutning på arbeidsuka tror jeg nemlig ikke finnes.

Bildet er tatt av en av mødrene på en av kursene.
Bildet er tatt av en av mødrene på et av kursene.

Marianne ❤ -ivrig og takknemlig babysanger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s