En kirke med rom for hele mennesket

Jeg jobber i en vakker bygd, i vakre kirkebygg, fylt av vakre mennesker. Jeg synes stadig å møte åpne sinn og favner for hva kirken er og rommer, men også fordommer og skepsis. Alle bilder og all historie har punkter og perioder som er dekket av  mørke farger, men i dag vil jeg løfte frem de lyse punktene. For de  lyse punktene fyller meg etter en uke med opplevelsen av å jobbe med kollegaer som drømmer og bærer visjoner om en levende kirke som ønsker å være der for og med mennesker i bygda.

Desverre opplever ikke alle at kirken er like raus og åpen, men drømmen er at kirken skal vise at hun har rom. Mange rom. Rom for barnlig glede, latter, undring og nysgjerrige øyne og føtter. Rom for de store spørsmål vi bærer og ikke alltid finner svar på. Rom for hellighet og andektighet i bønn og stillhet. Stillhet i tvil og stillhet i tro. Rom for musikk og sang som formidler glede, trøst og håp. At kirken har rom, og bærer, den bunnløse sorgen man kan kjenne når et liv har tatt slutt og vi gir det over til kjærlighetens Kilde –i håp og tro på evigheten. Rom for ulike utrykk, ulike mennesker og ulike meninger.

At kirken er ordene og kroppsspråket som forkynner Guds løfte og nestekjærlighetens oppdrag i å se hverandre med hjertet. Kirken skal være levende, åpen, raus og inkluderende og ha plass til alle som trenger henne. Og hun står der stødig og sterk om det er stille vind eller sterk storm rundt henne, eller i menneskene som fyller henne.

For kirken skal ha rom. Rom for hele mennesket. Akkurat slik mennesket i sannhet er.

Marianne ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s