Jeg tenker på venner.
De venner som får deg til å bryte ut i de mest befriende latterbølger -latterbølger som gjør at du garantert lever et år lenger.
De venner som stiller spørsmålstegn i kjærlighet -spørmål som gjør at knuter løsner og svar finnes.
De venner du kan dele stillheten med uten at den blir påtrengende – for tillit tåler stillhet.
De venner som vet at du liker kaffen lunken og som alltid har ullsokker klare fordi de vet at dine tær bestandig er kalde.
De venner som slipper deg inn i skjulte rom og lar deg  se nye, vakre, sterke sider ved dem -sider som gjør at vennskapsreisen stadig oppdager nye farger. De venner du kan være uenig med uten at det skaper avstand fordi tryggheten er murt inn i vennskapets grunnmur.
De venner du kan lene deg på i visshet om at de aldri viker, og du vet at du garantert aldri slipper det de har lagt av sitt eget liv i dine hender.
De venner du kan dele livets høye topper og dype daler med, og vennskapsbåndene blir sterkere for hvert år som går.
De venner som lar deg føle, om du er flink å kjenne etter, at vennskapets rikdom er en av lykkens mange røtter -røtter som lar deg stå stødigere i livet.

Du tenker nok helt sikker på noen nå når du leser, og om det er en eller 10 slike venner i livet ditt spiller ingen rolle. Disse vennene må du uansett ta godt vare på og si dem takk for hva de gir deg. Jeg starter det nye året i dypt takknemlighet for at jeg har slike venner i livet mitt. Til hver og en av dere: mitt hjerte er rikere og sterkere på grunn av dere, og hjertet synger takk ❤

Marianne ❤