«Oppå Lauvåsen veks det minner…»

SEMPTEMBER. Hun er måneden der kveldene plutselig blir mørke og stearlinlysene dukker opp av skuffene. Måneden jeg fryser mer eller mindre hele tiden fordi kroppen ikke er vant til temperaturer under 15 grader, men dermed kjennes det også som om sola varmer bedre enn noen annen måned. September er måneden da kirkene feirer høsttakkefest, kantarellen er gylllen og bærene blant annet gjør tungen blå. Det er måneden da trærne skifter farger og skaperverket er som en symfoni av fargerklanger. September er måneden å samle inn av markens grøde –fra skog og hage, busker og trær.

Jeg vet mange er flittige, dyktige og ivrige på å høste inn. Jeg er ikke en av dem…ennå… En av mine aller kjæreste har vist meg hvor mye deilig og godt som kan høstens fra egen hage og skog, og jeg HAR latt meg inspirere. Latt meg inspirere og kjent på den yre glede av 5 kg rips fra egen busk i tillegg til eplemos fra eget epletre. Det er ikke alltid mengden som er viktigst. September er uansett måneden for å høste inn det vi trenger for å styrke oss på til vinteren, når verden er dekket av sne og vi nesten har glemt hvordan markjordbærene smakte.

Samtidig er det mer som fortjener å bli «høstet» så det kan gi videre næring. MINNENE. For om sommeren ble som man håpet på eller ikke, finnes det alltid minner man kan ta med seg inn i høstmørket. Minner -om de er små som hvitveis eller store som en reise til Italia –  kan gi oss lys og håp når høsten blir mørk og vinteren blir kald. Jeg har sanket mine. Kameraet har foreviget noen av dem, og i hjertet bor det flere.

Min oppfordring til deg er: SANK MINNER ! De minner som fikk hjertet til å smile og sjelen til å lysne. Kanskje er det ikke så lett å finne «et strå og træ dom på«, men skriv dem ned eller fremkall bildene om du har dem på film -heng dem på kjøleskapet, på badet eller legg dem i en bok på nattbordet. Dermed kan du ta dem frem når du trenger noe å styrke deg på.

Her er noen av sommerminnene jeg tar med meg videre. Jeg kjenner hvordan høstmørket med ett blir lysere og hjertet fylles av takknemligheten når jeg ser på dem.  Jeg skriver dem ut og henger dem på kjøleskapet, jeg. Om ikke tilsier erfaringen at det er så alt for lett å glemme de gyllende, små øyeblikk.

sommercollageLykke til med sankingen av minner du kan «leve lykkelig med sukker på«.

Marianne ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s