Blogge eller ikke blogge…?

GetAttachment.aspx

Ja, det spørsmålet har jeg stilt meg mang en gang de siste årene. Jeg har lekt med tanken, men hver gang endt med å kaste den vekk. Så har den ligget der i stillhet en stund før den igjen har dukket opp. I sommer har jeg fått en ufrivillig pause fra hverdagne slik den bruker å se ut. Kroppen viste seg å være tom for drivstoff og trenger god tid før den er klar for å kjøre videre. Rolige dager i stillheten har blant annet minnet meg på at jeg er av den oppfatning at de drømmer/ønsker/tanker som ikke slipper hjerte og sinn ikke skal kastes bort, men leves ut. Så derfor…etter mange runder: Blogge eller ikke blogge?  Blogge.

Ikke først og fremst for å få uttallige følgere. Ikke først og fremst for at jeg tror at jeg har så mye og komme med som ingen andre allerede har sagt. Men jeg er så glad i å skrive. Titt og ofte blir det en liten tekst på Facebook, i menighetsblad, et leserinnlegg og en gang ble det en hel artikkel. Jeg synes jeg er velsignet med så mye i min jobb som diakon, og i livet forøvrig. Jeg får følge mennesker tett på livet i de største gleder og i de dypeste sorger. Jeg hører barn si de herligste stofer om liv og tro. Jeg opplever vakre og modige ungdommer dele livsvisdom som skulle vært skrevet slik at mange fikk se hvor kloke ungdommen er. Jeg hører eldre mennesker dele sine historier om levd liv med livskunnskap jeg tar imot som skatter. Ikke at jeg på noen som helst måte skal utlevere noen, men alt dette jeg får se og høre setter igang tanker og refleksjon som jeg vil gi videre. For er det en ting som er sikker om meg, så er det at jeg er en tenker. Og jeg liker å gi videre det jeg selv har fått. 

Så derfor BLIR det blogg. Blogg om noe av alt det som rører seg her inne i mitt hjerte og i mine tanker når jeg får møte mennesker, liv og natur –som diakon, mamma, kone og veninne. Noen tekster har blitt skrevet på et tideligere tidspunkt. Noen blir skrevet når de deles. Noen ganger gjentar jeg meg selv, men det som er viktig kan man vel ikke si ofte nok…

Jeg håper du vil lese. Jeg håper du vil le. Jeg håper du tenker noen nye tanker og gjør deg noen givende refleksjoner. Jeg håper du kan smile for deg selv, blir provosert og kanskje innimellom feller en tåre. Jeg håper jeg kan få gi noe av det jeg selv har fått. For det er en del av livets mange hemmelighet -det du får, gir deg enda mer om du gir det videre.

Så velkommen til bloggen min.

Marianne ❤

6 kommentarer om “Blogge eller ikke blogge…?

  1. Så flott Marianne. Nydelig start du har laget. Gleder meg til å følge deg…kanskje også jeg våger å blogge meg en vakker dag.
    Ta vare på deg vakre gode Tanteungen min ❤
    God klem

    Liker

  2. Takk for at du deler av deg selv, Marianne. Det du gir til oss som er rundt deg gir kraft, glede og varme i hjertet. Så godt at det ble blogg, da kan du delel enda mer til enda fler…….

    Liker

Legg igjen en kommentar til Marianne Torp Træthaug Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s